Støttestrømper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Støttestrømper

Elastiske strømper er spesialiserte strømper konstruert for å hindre utvikling og forverring av venøse lidelser [1] som hevelse (ødem,) årebetennelse (flebitt) og blodpropp (trombose). Støttestrømper er elastiske plagg som komprimerer beinet. De reduserer diameteren av utvidede vener og øker gjennomstrømmingshastigheten til venøst blod. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere venetrykk, hindrer venestase og ødeleggelse av venøse vegger. Kompresjonen avlaster tunge og verkende bein.

Knehøye kompresjonsstrømper brukes ikke bare for å øke blodsirkulasjonen, men også for å forhindre dannelsen av blodpropper i leggene. De kan også hjelpe til i behandlingen av sår på legger og føtter.

Kompresjonsstrømper bruker sterkere strikk enn vanlige strømper for å skape betydelig press på beina, ankler og føtter. Støttestrømper er strammest ved anklene og blir gradvis mindre stramme mot knærne og lårene. Ved å komprimere overflaten til vener, arterier og muskler, tvinges blodet til å sirkulere gjennom smalere blodårer. Som et resultat vil mer blod gå tilbake til hjertet og mindre blod vil samle seg i føttene.

Det finnes to typer av elastiske strømper: støttestrømper og kompresjonsstrømper.[2]

Tilpasning av kompresjonsstrømpen etter måling av pasientens ankel og legg er nødvendig for best effekt. En studie som ble publisert i American Journal of Nursing i august 2008 viste at kompresjonsstrømper hadde feil størrelse i underkant av 30% av tilfellene studert. Studien fant at opplæring var nødvendig ikke bare for pasientene, men også for helsepersonell.[3]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

Behandlingen er vanligvis foreskrevet av en lege for å avlaste alle manifestasjoner av kronisk venøs sykdom og hindre venøse problemer. Støttestrømper er anbefalt ved følgende tilstander:

Slitne, verkende bein[rediger | rediger kilde]

Slitne, verkende bein oppstår når blodstrømmen går tregt.

Ødem[rediger | rediger kilde]

Ødem oppstår når høyt trykk presser plasmavannet i blodet ut i bløtvevet.

Kronisk venøs insuffisiens[rediger | rediger kilde]

Kronisk perifer venøs insuffisiens er kronisk venestuvning i beina.

Åreknuter[rediger | rediger kilde]

text
Åreknuter

Åreknuter er utvidede årer som kan kan forårsake smertefull årebetennelse (flebitt). Når åreknuter først har utviklet seg, vil de ikke forsvinne av seg selv. Dannelsen av åreknuter er synlig, oftest på leggen.

Dyp venetrombose[rediger | rediger kilde]

er en blodpropp (trombe) som dannes i de dype venene. Som oftest oppstår de i leggen. Da føles leggen stinn og den hovner opp.

Lymfødem[rediger | rediger kilde]

Lymfødem er når en kroppsdel ​​sveller på grunn av en unormal oppsamling av lymfevæsken, som forekommer når det er forstyrrelser i ​​den normale dreneringen av lymfevæske tilbake inn i blodet, vanligvis hevelse arm, bein, hals eller buk. Ofte er dette en arvelig tilstand.

Flebitt[rediger | rediger kilde]

Flebitt er når betennelse og blodlevring (koagulering) oppstår i en overflatisk vene, som oftest i beina, på grunn av infeksjon, betennelse, eller traumer. Personer med åreknuter er oftere rammet. Betennelse oppstår plutselig og får tromben til å klistre seg fast til blodåreveggen, noe som kan tette en overfladisk vene.

Sirkulasjon og lange flyreiser (ECS)[rediger | rediger kilde]

På lange flyturer vil blodstrømmen gjennom venene kunne reduseres, på grunn av den reisendes inaktivitet, tyngde og trange sitteplasser.[1]

Lipodermatosklerose[rediger | rediger kilde]

Lipodermatosklerose er betennelse av underhudsfett.

Svangerskap[rediger | rediger kilde]

Hormoner som skilles ut under svangerskapet og den voksende livmoren (trykk på vena cava inferior - den store venen som returnerer blod til hjertet) kan påvirke venene i beina.[4]

Bruken av elastiske kompresjonsstrømper kan minske åreknuter mens man står. Bruken av strømper hele dagen er mer effektivt enn bare halve dagen eller ikke å bruker kompresjonsstrømper i det hele tatt. [5] Mange leger anbefaler kompresjonsstrømper etter fjerning av åreknuter, men studier viser at bruken av strømpene ikke har noen ytterligere effekt etter elastisk bandasje i tre dager i postoperativ behandling etter stripping av vena saphena, vurdert ved kontroll av beinet, ødem, smerte, komplikasjoner og tilbakevending til arbeid.[6]

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Strømpene kan brukes profylaktisk for å forhindre dyp venetrombose.

Flyreiser og hjerneslag[rediger | rediger kilde]

Det er en mulig sammenheng mellom en vanlig fysisk defekt i hjertet og potensielt dødelig hjerneslag som kan oppstå under lange flyreiser.[7] Sammenhengen, som kalles "økonomiklasse slag-syndrom", har blitt rapportert hos friske, unge reisende som fikk iskemisk hjerneslag under, eller kort tid etter, lange flyturer. Langvarig stillesitting under flyreiser er kjent for å være en årsak til blodpropp i beina. Over 30 prosent av befolkningen er anslått å ha patent foramen ovale (PFO), en vanlig tilstand der et lite hull eksisterer mellom høyre og venstre side av hjertet. PFO fører sjelden til noen negativ medisinsk tilstand og kan bare bli fastslått gjennom spesifikke diagnostiske tester som et ekkokardiogram.

Prosedyre[rediger | rediger kilde]

I klinikken vil støttestrømper forordnes av leger, sykepleiere og annet fagpersonell. Først bestemmes riktig størrelse ved måling av beina. Aseptisk teknikk er ikke nødvendig med mindre huden har åpne sår. Personen er plassert på ryggen i sengen i femten minutter før måling for passform. Dette gjør venøs retur  mulig  og man oppnår stabilitet før måling.[8]

Strømper bør helst tas på før man står opp av senga, før man har sittet eller stått og før venestase eller ødem har hatt mulighet for å utvikle seg.[8]

Graderte kompresjonsstrømper[rediger | rediger kilde]

Disse strømpene er laget for å bøte på svekket "venepumpe"-ytelse forårsaket av defekte veneklaffer. Strømpene er vevd på en slik måte at kompresjonsnivået er høyest rundt ankelen og minsker mot toppen avstrøpen.

Leger vil vanligvis anbefaler disse strømpene for de som er utsatt for blodpropp, ødem og blodansamling i beina og føttene etter lengre perioder med sitting eller inaktivitet. De brukes også ofte for å håndtere komplikasjoner ved diabetes, lymfødem, trombose, cellulitt, og andre tilstander.[9]

Strømpene brukes oftest av personer som er oppegående i de fleste tilfeller. I noen tilfeller bæres de av personer med økt risiko for sirkulasjonsproblemer, slik som diabetikere. En vanlig indikator for forskrivning av slike strømper er kronisk perifer venøs insuffisiens. Lavtrykk kompresjonsstrømper er tilgjengelig uten resept i de fleste land, og kan kjøpes på apotek eller hjelpemiddelbutikker. Strømper med en høyere trykk gradient, over 25-30mmHg, kan kreve resept fra en lege.[trenger referanse]

Det er flere viktige forholdsregler som må følges, før du bruker kompresjonsstrømpe:

  1. En pasients ankel brachialis press index (ABPI) må være > 1,0 per bein for å bruke kompresjonsstrømper, ellers vil strømpene kunne hindre pasientens arterielle blodstrøm. ABI viser hvor uhindret arteriene i pasientens bein og armer er. Enhver kompetent lege eller sykepleier kan måle og beregne pasientens ABI.
  2. Det er avgjørende at kompresjonsstrømper er riktig dimensjonert. Kompresjonen bør gradvis redusere fra høyeste kompresjon på den minste delen av ankelen, inntil en 70% reduksjon av trykket rett under kneet.

Leger og sykepleiere kan bruke spesielle pakninger for å sikre ensartet høyere trykk rundt ankelen (for å glatte ut uregelmessig tverrsnittsprofil.) Bruk av kompresjonsstrømper er rimelig trygt hvis kompresjonen er 15-20 mmHg, ABI (for begge bena) er > 1,0 og strømpene har god passform. Strømper med større kompresjon (20-30 mmHg og 30-40 mmHg) bør generelt brukes bare på legens ordre.

Selv om dagens forskning rapporterer blandede resultater av kompresjonsstrømper på idrettsprestasjoner,[10][11] finnes det anekdotisk dokumentasjon fra utøverne på at de kan ha nytte av slike strømper.

Anti-emboli kompresjonsstrømper[rediger | rediger kilde]

Disse strømpene er ofte referert til som TED-strømper, kort for t hrombo e mbolism- d eterrent strømpe. De brukes for å støtte venøs og lymfedrenasje av beinet.[12]

Som gradient kompresjonsstrømper, kan anti-emboli-strømper gi forskjellig kompresjon på ankelen og opp på leggen. Denne komprimeringen, når den kombineres med muskelpumpe-effekten av leggen, hjelper til å sirkulere blod og lymfevæske gjennom beina (i sengeliggende pasienter).

Kompresjonsplagg har også blitt brukt av idrettsfolk. Ulike plagg har blitt utviklet for å forbedre effekten av muskler ved å stabilisere musklene og forbedre blodsirkulasjonen og fjerning av melkesyre. I dag er kompresjonsstrømper tilgjengelige i et bredt spekter av farger, stiler og størrelser, noe som gjør dem vanskelige å skille fra vanlige strømper eller sokker.

Kontraindikasjoner[rediger | rediger kilde]

Man bør være forsiktig med å bruke kompresjonsstrømper hos personer med perifer obstruktiv arteriell sykdom, hjertesvikt, septisk flebitt, væskende eksem og perifer neuropati.[13]

Kompresjonsklasser[rediger | rediger kilde]

Støttestrømper er konstruert ved hjelp av elastiske fibre eller gummi. Disse fibrene hjelper til å komprimere beinet og hjelpe på blodsirkulasjonen.

Støttestrømper tilbys i ulike nivåer av komprimering. Måleenheten som brukes til å klassifisere trykket av strømper er mmHg. De blir ofte solgt i en rekke forskjellige trykkområder. Støttestrømper er tilgjengelige over disk i 10-15 eller 15-20 mmHg.

Strømper med høyere trykk krever en resept og en utdannet tilpasser. Disse høyere trykk varierer 20-30 mmHg til 50 + mmHg.

Andre trykknivåer som brukes av produsenter for skreddersydde, flat-strikket produkter i USA og Europa varierer 18-21 mmHg til> 50mmHg.

Typer[rediger | rediger kilde]

  • Kne-høy (AD)
  • Lår-høy (AG)
  • Strømpebukse (AT)
  • Svangerskaps-strømpebukse
  • Midje-tilbehør / CHAPS

Vanligste betegnelser på kompresjonsstrømper[rediger | rediger kilde]

  • Anti-emboli - Båret av sengeliggende eller post-kirurgiske pasienter for å forhindre ansamling av blod i beina som kan føre til en venøs trombose.
  • Custom - Laget for en bestemt person.
  • Circular knit - Sømløse strømper som ser bra ut.
  • Flat knit - Strømper laget med en søm som kan konstrueres i nesten hvilken som helst form eller størrelse. Oftest brukes i høyere kompresjonsklasser.
  • Silver - Strømper konstruert ved hjelp av spesielle sølv-tekstilfibre. Silver har naturlig anti-mikrobiell beskyttelse.
  • Lymfødem - brukes brukes til å håndtere ødem som følge av utbruddet av lymfødem.
  • Support - kompresjonsstrømper med liten grad av kompresjon, som selges over disk  og uten legeresept.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Diabetic sokk s, noe som forhindrer komprimering
  • komprimering sports

Referanser[rediger | rediger kilde]

Mal:Research help

  1. ^ a b FLA Orthopedics (2004). Graduated Compression Hosiery and Socks. Miramar, FL. s. 19–20. 
  2. ^ DoctorQA. «Compression Socks». Besøkt 23. mars 2012. 
  3. ^ http://www.sciencedaily.com/releases/2008/08/080820163107.htm
  4. ^ PRLog. «SIGVARIS Offers Compression Therapy Education for Pregnant Women with Swollen Ankles & Leg Pain». Besøkt 23. mars 2012. 
  5. ^ Belczak, C.E.Q. (1. januar 2010). «Is the wearing of elastic stockings for half a day as effective as wearing them for the entire day?». British Journal of Dermatology. 162 (1): 42–45. PMID 19785617. doi:10.1111/j.1365-2133.2009.09396.x. 
  6. ^ Houtermans-Auckel, J.P. (1. september 2009). «To Wear or not to Wear Compression Stockings after Varicose Vein Stripping: A Randomised Controlled Trial». European Journal of Vascular and Endovascular Surgery. 38 (3): 387–391. PMID 19608438. doi:10.1016/j.ejvs.2009.05.025. 
  7. ^ Chan, R. K.; Pullicino, P. M. (2002). «"Economy class" stroke syndrome?». Neurology. 58 (6): 960–1. PMID 11914416. doi:10.1212/wnl.58.6.960. 
  8. ^ a b Rosdahl, Caroline (2012). Textbook of basic nursing. Philadelphia: Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins. ISBN 9781605477725. 
  9. ^ «What are Gradient Compression Stockings?». Physiocore. Arkivert fra originalen 5. november 2015. Besøkt 16. oktober 2015. 
  10. ^ Laymon, Abigail S., Robert F. Chapman, Joel M. Stager, S. Lee Hong and Jeanne D. Johnston (2009). «Lower Leg Compression Sleeves: Influence on Running Mechanics and Economy in Highly Trained Distance Runners». School of Health, Physical Education and Recreation, Indiana University. 
  11. ^ Kemmler W, von Stengel S, Köckritz C, Mayhew J, Wassermann A, Zapf J. (2009). «Effect of compression stockings on running performance in men runners». Journal of strength and conditioning research. 23 (1): 101–5. PMID 19057400. doi:10.1519/JSC.0b013e31818eaef3. 
  12. ^ Blättler W, Zimmet SE (2008). «Compression therapy in venous disease». Phlebology. 23 (5): 203–205. PMID 18806201. doi:10.1258/phleb.2008.081004. 
  13. ^ Robert Stemmer Library (februar 2013). «Compression Bulletin 24» (PDF). Sigvaris. s. 2 "Comment". Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 21. august 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]