Hopp til innhold

Spinnvepser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spinnvepser
Acantholyda nemoralis
Nomenklatur
Pamphiliidae
Populærnavn
Spinnvepser
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
UnderordenPlantevepser
Økologi
Antall arter: 170 i verden
ca. 20 i Norge
Habitat: i og ved skog
Utbredelse: den nordlige halvkule
Inndelt i
Larvene lager et spinn som de lever i. Dette er Neurotoma saltuum.

Spinnvepser (Pamphiliidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. De finnes i eller ved bar- og løvskog. Larvene lever av å gnage på blader av busker og trær. Utviklingen tar vanligvis ett år. Larvene spinner ofte bladene sammen, til et «hus» de kan bo i, og herav kommer navnet.

Spinnvepser er mellom 10 og 15 millimeter lange. Kroppen er kraftig, bred og forholdsvis flat, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke på farge og har gjerne et litt metalliske farger. Flere arter har gule flekker på kroppen.

Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 10 og 15 millimeter.

Hodet er bredt. Antennene er trådformet.

Spinnvepser finnes i eller ved bar- og løvskog.

Flygetiden er om sommeren.

Hunnen legger eggene rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær. Egget er sylindrisk, omtrent tre millimeter langt.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever lever av å gnage på blader av busker og trær og spinner ofte bladene sammen, og herav kommer navnet.

Spinnvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Utviklingen tar vanligvis ett år.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Spinnvepser finnes på den nordlige halvkule. Flere arter i Norge.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Spinnvepser (Pamphilidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er av søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[1]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]