Karding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Håndkarde.
Håndkarde.

Karding er en prosess hvor floket fibermasse trevles opp, renses og blandes sammen til sammenhengende fiberflor egnet til videre behandling.[1] Karding gjøres stort sett med ull og bomull. Kardingen skjer ved at fibrene går gjennom større og mindre valser, beslått med bomull, lin eller lær, gjennomstukket av ståltrådspisser. Etter karding er materialet klart for spinning.[2]

Håndkarde[rediger | rediger kilde]

En tradisjonell håndkarde består av en plate med håndtak, hvor platen er dekket av tettsittende nåler i et lag av lær, og brukes i par.[3] Kardingen skjer ved at fibrene som skal kardes plasseres mellom kardene før disse legges mot hverandre og så dras fra hverandre med en bestemt bevegelse. Den første dokumentasjonen på kardeverktøy stammer fra India i det 2. århundret.[4]

Kardemaskin fra Hillesvåg Ullvarefabrikk.
Kardemaskin fra Hillesvåg Ullvarefabrikk.

Kardemaskin[rediger | rediger kilde]

I en kardemaskin passerer ullfibrene gjennom et system av roterende valser med et tindebeslag som er stukket gjennom et belegg av lær eller tettvevd tekstil, for eksempel av bomull.[5] Den første kjente kardemaskin ble tatt i bruk i England i 1748, og sammen med oppfinnelsen av spinnemaskinen var kardemaskinen en vesentlig del av industrialiseringen av tekstilindustrien og den industrielle revolusjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Karde». Store norske leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 23. april 2015. 
  2. ^ Mosgaard, Peder (1955). Tekstilstoffer : kortfattet varekunnskap. Cappelen. 
  3. ^ «Håndkarde». Store norske leksikon. 14. februar 2009. Besøkt 23. april 2015. [død lenke]
  4. ^ Zaheer, Baber (1996). The Science of Empire: Scientific Knowledge, Civilization, and Colonial Rule in India. ISBN 0-7914-2919-9. s. 57. ISBN ISBN 0-7914-2919-9 Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  5. ^ Tuft, Jack (1999). Fiberlære og materialprosess. Vollen: Amfora. ISBN 8278830002.