Taigablomsterfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sphecomyia»)
Taigablomsterfluer
Nomenklatur
Sphecomyia
Latreille, 1829
Populærnavn
taigablomsterfluer
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: 9, 1 i Europa, også i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: den palearktiske sone, Nord-Amerika
Inndelt i

Taigablomsterfluer (slekten Sphecomyia) er en gruppe av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Slekten omfatter 9 kjente arter, en av dem forekommer i Norge. De er knyttet til skog.

Utseende (Sphecomyia vespiformis)[rediger | rediger kilde]

Store (15–18 mm), slanke, svært vepselignende blomsterfluer. På farge er de gule og svarte. Hodet er kort og bredt, fasettøynene nakne. De støter nesten sammen hos hannene, men er bredt skilte hos hunnene. Antennene er festet på et framspring på panne. Hos den europeiske arten er det to innerste leddene av den mørke antennen forlenget, slik at antennen blir tydelig lengre enn resten av hodet. Det tredje leddet er ganske lite. De amerikanske artene, bortsett fra Sphecomyia vittata, har kortere antenner. Ansiktet er nesten flatt, med en bred, blankt svart stripe i midten, tett gult bestøvet på sidene. Thorax er nesten kvadratisk, svart og korthåret. Skuldrene og et par lengdestriper foran og bak er gule. Scutellum er gult med svart bakkant. Bakkroppen er avlang, svart, bakkanten av hvert ledd smalt gult. I tillegg har det andre til og med fjerde leddet brede, gule tverrflekker som nesten møtes i midten og danner et gult tverrbånd. Beina er brungule, nokså slanke. Vingene er slanke, området fra vingespissen til vingemerket er gråbrunt.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sphecomyia vespiformis lever i eldre blandingsskog med mange døde trær. Larven utvikler seg trolig i gadd og stubber av osp og andre løvtrær, trolig i forholdsvis tørr, morken ved. Larveutviklingen tar trolig flere år. De voksne fluene flyr i mai-september og besøker blomster.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Åtte av de ni artene lever i Nord-Amerika. Den niende, Sphecomyia vespiforme, er utbredt fra Norden østover gjennom Baltikum og Russland til Stillehavet. Den er funnet noen få ganger i Sør-Norge.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]