Sonja Barth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sonja Barth
FødtSonja Louise Skoklefald
21. mai 1923
Nesodden[1]
Død10. september 2016 (93 år)
Ullevål universitetssykehus[1]
Ektefelle Edvard K. Barth (1945–)
Beskjeftigelse Miljøverner
Motstandskvinne
Nasjonalitet Norge
Medlem av Milorg
Utmerkelser St. Olavs Orden (2008)

Sonja Louise Barth (født 21. mai 1923 på Østre Skoklefall på Nesodden, død 9. september 2016 i Oslo[2]) var en norsk naturverner. Hun arbeidet, sammen med sin mann Edvard K. Barth, særlig med å kartlegge villreinfangst, ferdsel og bosetting i Dovre-traktene og i Rondane.[3] Hun utgav en rekke skrifter om samme tema.

Under andre verdenskrig var hun tilknyttet etterretningsgruppen XU. Hennes innsats er beskrevet i boken Alt hva mødrene har kjempet – kvinner i motstand 1940–1945.[2]

Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen hadde utnevnt Barth til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes uegennyttige samfunnsinnsats».[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sonja Barth, Edvard K. Barth og Roald Smestad: «Fangstanlegg i Remdalen», Hemgrenda, Ringebu historielag, årgang 15, 1991, s. 19-30
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgravrekken Skjæringfjell-Imsdalsvola og samtale med Mats og Hallvar Huset», Årbok for Norsk skogbruksmuseum. Skogbruk, jakt og fiske, nr. 13, 1990-1992, s. 220-232
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangsthistoriske rapporter», Elverum: Norsk skogbrukmuseum, 1989
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgraver i et trolsk skoglandskap», Statsskog: bedriftsavis for statens skoger, bd. 25, nr. 4, 1989, s. 9-12
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstgraver i Engerdals vestfjell», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 11, 1986, s. 189-208
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Falkefangertufter og falkefangst i Sør-Norge», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 10 , 1984, s. 219–251
  • Sonja Barth og Edvard K. Barth: «Fangstanlegg for rein på Storøa i Engerdal», i Norsk skogbruksmuseum. Årbok, nr. 9 , 1981, s. 260–271
  • Sonja Barth: Andereiret, med av Edvard K. Barth, Oslo: Cappelen, 1948

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b norsk, 16. sep. 2016, http://www.aftenposten.no/norge/Nekrolog-Sonja-Louise-Barth-604572b.html
  2. ^ a b Tor A. Bakke (14. september 2016). «Nekrolog: Sonja Louise Barth». Aftenposten. Besøkt 16. september 2016. 
  3. ^ «Barthbue». Norsk Kulturarv. Besøkt 16. september 2016. 
  4. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden». Det norske kongehuset. 5. desember 2008. Besøkt 16. september 2016.