Solens dannelse og utvikling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forenklet illustrasjon av solens utvikling, vist i Hertzsprung-Russell-diagrammet. Den dannes av en sammenfallende gassky (1), har deretter en sammentrekningsperiode som protostjerne (2) før den kommer inn i hovedserien (3). Når brinten i kjernen er oppbrukt, utvider den seg til en rød kjempe (4) og avstøter endelig sine ytre lag, mens kjernen faller sammen som en hvit dverg (5).

Solens dannelse og utvikling henger nøye sammen med solsystemets dannelse og utvikling, fordi de har felles opprinnelse, og fordi det er solens utvikling i tidens strøm som blir avgjørende for solsystemets skjebne. Solens levetid kan deles opp i flere faser:

Dannelsen av solen skjedde for 4,6 milliarder år siden ved en tyngdekraftmessig kollaps av en interstellar gassky. Denne kollapsen, under hvis forløp også dannet solens planeter, og den påfølgende sammentrekningsfasen, pågikk over ca. 50 millioner år, og solen gikk inn i sin nåværende tilstand. Den forblir i all hovedsak slik fram til den når en alder på ca. 11,7 milliarder år, da den vil omdannes til en rød kjempe. Etter en ustabil fase vil den i en alder av omkring 12,5 milliarder år bli en hvit dverg, muligens omgitt av en planetarisk tåke. Den vil forbli i denne fasen over milliarder av år, inntil den til slutt slokkes helt og blir en sort dverg.

Forløpet for solens dannelse og utvikling kan i dag med relativ høy grad av nøyaktighet simuleres i datamodeller. Dette er mulig fordi man i dag har en inngående kjennskap til de fysiske lover som har vært, og er, gjeldende. Spesielt innen kjernefysikk har økt kunnskap medført forståelse av de prosessene som foregår i solen, og som vil endre den på en dramatisk og avgjørende måte i de senere faser av dens eksistens.

Solen og solsystemet tilhører Melkeveien, og den største av galaksene i vår vår lokale gruppe av galakser, Andromedagalaksen, nærmer seg Melkeveien med en fart på 120 km/s.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]