Sofienberggata (Oslo)
| Sofienberggata | |||
|---|---|---|---|
 Vest for Olaf Ryes plass | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sofienberggata (1–65) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Grünerløkka, Sofienberg | ||
| Bydel | Grünerløkka | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1864 | ||
| Navnebakgrunn | Løkka Sofienberg | ||
| Tilstøtende | Grünerhagen, Fossveien, Markveien, Olaf Ryes plass, Thorvald Meyers gate, Toftes gate, Sofienbergparken, Kirkegårdsgata, Rathkes gate, Skjelderups gate, Trondheimsveien, Sars' gate, Monrads gate, Finnmarkgata | ||
|
| |||
 Sofienberggata 59°55′19″N 10°45′50″Ø | |||
Sofienberggata er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er av de lange øst-vest-gående gateløpene og går gjennom strøkene Grünerløkka og Sofienberg. Den starter ved parken Grünerhagen ved Akerselva og ender ved gangstiene på parkområdet nedafor Tøyenbadet. Den har navn etter løkka Sofienberg, som lå der Sofienbergparken og Sofienberg videregående skole ligger nå.
Gata har variert bebyggelse: eldre leiegårder, borettslag fra tida etter andre verdenskrig, nyere blokker, industri og parker.
Fram til Toftes gate
[rediger | rediger kilde]På sørsida av det første kvartalet ligger boligblokkene nr 3, 5 og 7 (del av prosjektet Grünerbygg; arkitekter Anker & Hølaas og Sentrum arkitektkontor), som blei bygget i 1979 etter sanering av den gamle bebyggelsen. I og med dette blei Fossveiens søndre del endra til gangsti gjennom Grünerhagen. Nordsida av dette kvartalet har klassiske leiegårder i fire etasjer fra rundt 1900.
Neste kvartal har parken Olaf Ryes plass på nordsida og leiegårdsbebyggelse på sørsida. Husene her har adresse til tilliggende gater og plassen. Av interesse er både forretningsbygget Halléngården og Olaf Ryes plass 2, Hauges Minde, et opprinnelig bedehus fra 1875, som har ei interessant historie.
Tredje kvartal starter med Metodistkirken på Grünerløkka (Thorvald Meyers gate 56) på sørsida. Deretter følger Sofienberggata 9 og 11, to (i alle fall utvendig) storslagne leiegårder fra 1896 (arkitekt Sigurd Gulbransen). Disse ligger tilbaketrukket og har en bensinstasjon foran. Så følger nyere blokker på begge sider fram til Toftes gate.
Langs Sofienbergparken
[rediger | rediger kilde]Sofienberggata danner så sørgrensa av den store Sofienbergparken med Sofienberg kirke og Sofienberg videregående skole. Den andre sida av gata har dels leiegårder, dels industribygg. Her må nevnes produksjonsanlegget til Agra Margarinfabrikk og den tidligere Cloetta Chocoladefabrik (fra 1896), seinere kontorer og forretninger, nå også i bruk som barnehage.
Fra Trondheimsveien
[rediger | rediger kilde]Bebyggelsen øst for Trondheimsveien består av boligblokker, til dels med noe næringsvirksomhet, fra midten av 1900-tallet. Mye baserer seg på resultater fra boligundersøkelsene til Oslo Byes Vel og er sentrale eksempler på den sosiale boligbygginga i den første tida etter andre verdenskrig. Noen av leilighetene var forbeholdt regjeringsmedlemmene, og blant annet bodde Einar Gerhardsen i nr 61d fra 1949 til han døde.
I kvartalet mellom Sars’ gate og Monrads gate utgjør Sofienberggata nordgrensa for Botanisk hage.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Sofienberggata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 400. ISBN 82-573-0815-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.