Sofala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sofala var hovedstaden i Munhumutapaimperiet som omfattet nåværende Zimbabwe og Mosambik. Det var en by som afrikanerne hadde bygget på en arkitektonisk god måte med store steinbygninger med søyler og gull.

Sofalas historie skriver seg fra 700-tallet. Den ligger på sørsiden ved munningen av Sofalaelven på Afrikas østkyst og ble sagt å kunne ha plass til hundre store skip. Araberne drev handel her og fra 1100-tallet styrket de byens kapasitet som handelsby ved å bruke elvegående dhowbåter til å bringe gull fra gruver i Great Zimbabwe og ut til kysten.

De svære palassene i byen ble ødelagt etter at portugisiske kjøpmenn oppdaget at imperiet hadde handelsforbindelser til Kina og andre østlige regioner. Portugiseren Pero de Covilhao besøkte Sofala i 1489 etter han hadde fått rapporter om gullgruver i innlandet. Thome Lopez som fulgte Vasco da Gama til India i 1502 mente at Sofala var Bibelens Ofir. Fra denne tid begynte Sofala å forfalle. Portugal bygget fortet Fort San Caetano i Sofala i 1505. Til dette brukte man stein importert fra Europa. Steinen ble resirkulert i det 20. århundre da den ble brukt til å bygge katedralen i Beira. Nå er det bare få ruiner igjen etter fortet i Sofala. Da Beira ble anlagt på nordsiden av elven i 1890, mistet Sofala sin betydning. Etter hvert som avskoging av elvebredden økte, ble elva full av mudder og vanskelig å seile på.

Sofala Bank og Sofala (provins) er oppkalt etter byen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]