So Rebellious A Lover
| So Rebellious A Lover | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Studioalbum med Gene Clark og Carla Olson | ||||||
| Utgitt | April 1987 | |||||
| Innspilt | Control Center, Los Angeles, Kalifornia (1986) | |||||
| Sjanger | Countryrock, folkrock | |||||
| Lengde | 44:08 | |||||
| Plateselskap | Rhino Entertainment | |||||
| Produsent(er) | Michael Huey | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
Allmusic   lenke | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
So Rebellious a Lover er et studioalbum fra 1987 med de amerikanske sangerne og låtskriverne Gene Clark og Carla Olson. Da albumet ble gitt ut i april 1987, skjøt det fart i Clarks dalende karriere. Albumet ble godt mottatt and became og fikk en grei kommersiell suksess, på den tiden det bestselgende albumet i Clark's solokarriere. Selv om ingen promo-singler ble utgitt fra albumet, ble spor som «The Drifter», «Gypsy Rider», «Del Gato», og «Are We Still Making Love» populære blant fansen og er det fremdeles.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
På midten av 1980-årene, hadde Gene Clarks karriere nådd bunnen. 1984s album Firebyrd, med hans kortlivede band med samme navn, hadde fått gode kritikker, men ingen suksess rent kommersielt. På tiden av utgivelsen av So Rebellious A Lover, øket populariteten av "jangle rockere" som Tom Petty og R.E.M. og skapte en ny interesse for The Byrds, og Clark begynte å få nye fans blant Los Angeles "roots-fans" og "undergrunns-fans". Det som skulle vise seg å bli Firebyrds siste opptreden på "Madame Wong's West" i West Los Angeles, møtte Gene sangeren Carla Olson og hennes manager Saul Davis. Etter stunder med låtskriving i Clarks hjem, entret paret studioet i 1986 med trommeslager Michael Huey som produsent.
Produksjon[rediger | rediger kilde]
Albumet ble innspilt i Control Center Studios i Los Angeles. Til innspillingen, samlet Huey et backingband bestående av Roscoe Beck på bassgitar, Otha Young på akustisk gitar, Skip Edwards på keyboard og The Long Ryders gitarist Stephen McCarthy bidro med dobro og lap steel guitar (også kalt Hawaii gitar). Huey bidro med trummer.
Chris Hillman, Clark's tidligere bandkompis i The Byrds, spilte mandolin på en del spor.
Mottagelse[rediger | rediger kilde]
Ved utgivelsen i april 1987, ble So Rebellious a Lover kalt en av de første ekte amerikanske albumene.
Kritiker av albumet for AllMusic, musikk-kritikeren Matthew Greenwald skrev: "the feeling of spontaneity and closeness of spirit engulfs all of the cuts here. Olson's strident and powerful vocals mesh beautifully with Clark's slightly world-weary, soulful performances. As for the material, both songwriters obviously put their best foot forward here. Olson's "The Drifter" and "Are We Still Making Love" are excellent country-folk outings. Clark contributes one of his finest later compositions, "Gypsy Rider," a multi-leveled song that can easily be viewed as autobiographical."
Rolling Stone rangerte sangen «Gypsy Rider» som en av Clarks 21 beste sanger. Skribent og musikk-kritiker David Bennun kalte sangen "den tristeste motorsykkel-sang du noen gang kommer til å høre" og konkluderte: "Sangen medfører en uendelig tristhet som når man ser seg nødt til å skilles fra den man elsker... Det er lett å lese for mye inn i teksten, men det er som om Clark formidler sin egen tristhet."
Sporliste[rediger | rediger kilde]
Side 1
- 1. «The Drifter» (Carla Olson, Joe Read, Tom Junior Morgan) - 4:54
- 2. «Gypsy Rider» (Gene Clark) - 4:32
- 3. «Every Angel in Heaven» (Carla Olson George Callins) - 3:55
- 4. «Del Gato» (Gene Clark, Rick Clark) - 4:54
- 5. «Deportee (Plane Wreck at Los Gatos)» (Martin Hoffman, Woody Guthrie) - 3:39
Side 2
- 1. «Fair and Tender Ladies» (Gene Clark, Trad.) - 5:02
- 2. «Almost Saturday Night» (John Fogerty) - 2:37
- 3. «I'm Your Toy (Hot Burrito #1)» (Gram Parsons, Chris Ethridge) - 4:13
- 4. «Are We Still Making Love» (Carla Olson) - 3:27
- 5. «Why Did You Leave Me Today» (Gene Clark) - 3:51
- 6. «Don't It Make You Want to Go Home» (Joe South) - 3:21
Bonusspor på nyutgaven fra 2018
- 12. «Changes» (Phil Ochs) - 3:28
- 13. «Day for Night» (Gene Clark) - 2:53
- 14. «Jokers Are Wild" /Dick Holler, Pat Robinson) - 3:28
- 15. «Winning Hand» (Gene Clark) - 2:34
- 16. «Lover's Turnaround» (Gene Clark, Thomas Jefferson Kaye) - 3:25
- 17. «Broken Hearts and Broken Dreams» (Dianne Baumgartner) - 4:20
Personell[rediger | rediger kilde]
Musikere
- Gene Clark – sang, gitar
- Carla Olson - sang
- Otha Young - akustisk gitar på sporene 1-11
- Randy Fuller - banjo
- Roscoe Beck – bassgitar på sporene 1-11
- Joe Read – bassgitar på sporene 13-16
- Hans Christian - cello på sporene 1-11
- Stephen McCarthy - dobro, lap steel guitar on tracks 1-11
- Michael Huey – trommer, percussion på sporene 1-11
- Phil Seymour – trommers, sang på sporene 13-16
- Tom Junior Morgan – flute, piano on tracks 1-11
- Skip Edwards – keyboard på sporene 1-11
- George Callins – sologitar på sporene 13-16
- Chris Hillman – mandolin på sporene 1-11
- Ed Black – pedal steel guitar på sporene 1-11
- Pat Robinson - piano, sang på sporene 13-16
Teknikere
- Michael Huey – produsent, lydtekniker (mikser)
- Rick Novack – lydtekninger (lydopptak)
- Guy Roche – lydtekniker (på spor 13-17)
- Bob Saldana - produsent, lydtekniker (opptak og mix på spor 17)
- Saul Davis - A&R
- Gary Nichamin - foto
- Janis Garza - foto