Sneferka
| Sneferka Farao av oldtidens Egypt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beskjeftigelse | Statsmann  | ||
| Embete | |||
| Annet navn | Neferseka, Sekanefer, Neferkaes | ||
| Regjeringstid | kortvarig, rundt 2900 f.Kr. | ||
| Forgjenger | Qa’a | ||
| Etterfølger | Usikker, kanskje Horusfuglen eller Hotepsekhemwy | ||
Sneferka var en farao (konge) i oldtidens Egypt. Hans eksistens er usikker, men han kan ha regjert i en kort periode på slutten av Det første dynasti rundt 2900 f.Kr. Det er også usikkerhet rundt rekkefølgen på de ulike herskerne i tidsrommet rundt Sneferka, men det er antatt han etterfulgte Qa’a og at han selv ble etterfulgt av en også usikker farao som er kalt Horusfuglen.
[rediger | rediger kilde]
Sneferkas serekh-navn[a] har vært omdiskutert, blant annet på grunn av en uvanlig rekkefølge av de typografiske hieroglyf-tegnene[b] i hans serekh. På grunn av dette kan hans navn leses på forskjellige måter: Seneferka, Sneferka, Neferseka eller Sekanefer.[2] Serekh-navnet Sneferka er kjent fra flere steinkar. Et av dem er funnet i mastabaen til Merka, en navngitt tjenestemann under kong Qa’a. Et annet i de underjordiske galleriene i trappepyramiden til kong Djoser fra Det tredje dynasti i Saqqara. En tredje er funnet i en anonym mastaba, også i Saqqara, mens en fjerde er funnet i en privat samling og har tvilsom verdi på grunn av at den har ukjent opprinnelse. Den mangler også Horus-symbolet over, noe som gjør den svært uvanlig.[3][4][5]
Identitet[rediger | rediger kilde]
I tillegg til Sneferkas serekh nevner inskripsjonene også flere institusjoner og stedsnavn som tidligere er kjent og som dateres til Qa’as regjeringstid. Det dreier seg om Qau-Netjeru («Gudenes opphøyelse») og Ah-Netjer («Guddommelige palass») som finnes i inskripsjoner i Qa’as gravkammer i Abydos. Egyptologen Peter Kaplony har konkludert med at inskripsjonene beviser en kronologisk sammenheng eller tilknytning til kong Qa’a, eller at navnet «Sneferka» er et navn som Qa’a selv brukte i en kort periode.
Egyptologen Kim Ryholt har hevdet at Sneferka hersket i midten av Det andre dynasti og var identisk med kong Neferkara I. Grunnlaget for dette skal være kilder fra Ramses IIs tid. Han peker på at skriftlærde på Ramses IIs tid ofte la til et sol-symbol til navnet til herskerne i de tidlige dynastier på tross av at solen ikke var gjenstand for gudetilbedelse på den tiden. Som grunnlag for sitt syn peker Ryholt på kartusjene til Neferkara II og Nebkara I som representerte tidlige konger, men likevel har solsymbol i navnet sitt.[6] Synet støttes av egyptologen Aidan Dodson som har påpekt at de fleste av Sneferkas serekher er laget over tidligere inskripsjoner, og han konkluderer med at Sneferka var en tronraner som styrtet Qa’a. Denne type «gjenbruk» av artefakter skal ha vært typisk for tronranere som hersket kun kort tid.[7]
Mulig strid med «Horusfuglen»[rediger | rediger kilde]
To arkeologiske funn av forskjellig opphav viser en serekh for en konge hvis navn er svært omdiskutert ettersom hieroglyfene er nærmest uleselige. Man har funnet avbildning av en fugl, og denne kongen blir derfor kalt Horusfuglen. Egyptologene Wolfgang Helck og Peter Kaplony har lagt fram en teori om at Sneferka og Horusfuglen kjempet mot hverandre om makten i Egypt. Striden toppet seg med plyndringen av den kongelige gravplassen i Abydos som deretter ble forlatt. Kampene ble muligens brakt til en ende av grunnleggeren av Det andre dynasti, kong Hotepsekhemwy. Noe som styrker denne teorien er Serekh-navnet til Hotepsekhemwy som kan bety «de to maktene er gjenforent» som kan relateres til en gjenforening av det egyptiske rike etter en periode med uro.[8][9][10]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Serekh-navnet, også kalt Horus-navnet, er det femleddede kongenavnet til de tidligste monarkene i Egypt. Det hadde ofte avbildning av en falk, symbolet for guden Horus, øverst, men kunne også vise symbolet for en annen av gudene, eksempelvis Set
- ^ Inskripsjoner og serekher fra rundt 2900 f.Kr. er skrevet med en svært tidlig form for hieroglyfer (kanskje bare 2-300 år etter at de første hieroglyfer kom i bruk) og skriveregler var mangelfulle. Man vet for eksempel ikke om det ble lest fra venstre mot høyre eller motsatt, og heller ikke vertikal leseretning.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pierre Lacau & Jean-Philippe Lauer: La Pyramide à Degrés IV. – Inscriptions gravées sur les Vases: Fouilles à Saqqarah., Service des antiquités de l’Égypte, Kairo (1936)
- ^ I.E.S. Edwards: The Cambridge ancient history, Vol. 1-3. Cambridge University Press, 1970, ISBN 0-521-07791-5, side 29.
- ^ Walter Brian Emery: Great tombs of the First Dynasty: Excavations at Saqqara, vol. 3. Egypt exploration society, London/Kairo (1958), side 38.
- ^ Pierre Lacau & Jan-Phillip Lauer: La Pyramide a Degrees IV. - Inscriptions Gravees sur les Vases: Fouilles à Saqqarah. Service des antiquités de l'Égypte, Kairo (1936), side 15–17.
- ^ Toby Wilkinson: Early Dynastic Egypt. Routledge, London (1999), ISBN 0-415-18633-1, side 69.
- ^ Kim Ryholt (2008). Journal of Egyptian History, vol.1. Leiden: BRILL. s. 159–173. ISSN 1874-1657.
- ^ Aidan Dodson (1996). The Mysterious Second Dynasty, i KMT - A Modern Journal of Ancient Egypt, nr.7. San Francisco: Kmt Communications. s. 19-31. ISSN 1053-0827.
- ^ Peter Kaplony (2006). Er ist ein Liebling der Frauen – Ein „neuer“ König und eine neue Theorie zu den Kronprinzen sowie zu den Staatsgöttinnen (Kronengöttinnen) der 1./2. Dynastie, i Manfred Bietak: Ägypten und Levante. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 126–127. ISBN 978-3-7001-6668-9.
- ^ Dietrich Wildung. Die Rolle ägyptischer Könige im Bewußtsein ihrer Nachwelt. s. 36–41.
- ^ Wolfgang Helck (1987). Untersuchungen zur Thinitenzeit. (Ägyptologische Abhandlungen, Vol. 45). Wiesbaden: Harrassowitz. s. 117. ISBN 3-447-02677-4.