Slottet i Capodimonte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slottsfasaden

Slottet i Capodimonte (italiensk: Reggia di Capodimonte) er et stort Bourbon-slott i Napoli i Italia. Det var tidigere sommerresidens og jakthytte for kongen av De to Sicilier. Det var ett av Napolis to kongelige slott. I dag huser det Napolis nasjonalmuseum og byens kunstgalleri. Navnet "Capodimonte" betyr «åstoppen». Opprinnelig lå slottet like utenfor byen, men med Napolis byutvidelser ligger det nå innenfor bygrensen.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1728 bestemte Karl III av Spania, senere Karl III av Spania av De to Sicilier, seg for å bygge en jakthytte i Capodimonte-skogen. Senere ombestemte han seg og bygde et storslått palass (et kongelig slott, "reggia", som betyr «kongelig»), delvis fordi han trengte mer plass til sitt store hoff, da hans nåværende residens, Palace of Portici, var for lite, og for å romme hans fabelaktige kunstsamling fra Farnese-slottet, som han hadde arvet etter sin mor, Elisabetta Farnese, som var siste etterkommer av en grevefamilie i Parma. I 1825 gav Frans I, som etterfulgte sin far Ferdinand i, arkitekt Antonio Niccolini ansvaret for å administrere restaureringen av slottet. Niccolini bygde en monumental inngangstrapp og nye rom for den kongelige familie, et arbeide som ble avsluttet da Ferdinand II etterfulgte Frans I. I 1830 var palasset ferdig restaurert, men ytterligere arbeider ble utført i 1840 med et nytt galleri for samtidskunst og med Italias samling. I 1861 ble slottet overført til huset Savoy som tok slottet i bruk og bygde nye etasjer for kunstsamlingene.

Ferdinand II engasjerte maleren Domenico Morelli som konsulent for nye innkjøp som omfattet historiske våpen. I 1866 ble Maria Amalie av Sachsens private gemakker overført fra hertug av Aostas Portici-palass. I 1959 ble slottet museum og det ble overtatt av den italienske stat. I 1950 ble mange av utstillingsgjenstandene overført fra Napolis arkeologiske museum.