Hopp til innhold

Slobodan Praljak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slobodan Praljak
Født2. jan. 1945Rediger på Wikidata
Čapljina (Den uavhengige staten Kroatia)[1][2]
Død29. nov. 2017[3]Rediger på Wikidata (72 år)
Haag (Nederland, Zuid-Holland)
BeskjeftigelseMilitært personell, politiker, ingeniør, forretningsdrivende, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademija dramske umjetnosti u Zagrebu
Filosofisk fakultet ved Universitetet i Zagreb
Faculty of Electrical Engineering and Computing, University of Zagreb
Sveučilište u Zagrebu
NasjonalitetBosnia-Hercegovina (1992–)
Den uavhengige staten Kroatia (19451945)
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (19451992)
GravlagtMirogojkirkegården

Slobodan Praljak (født 2. januar 1945 i Čapljina, Hercegovina-Neretva kanton, i Bosnia og Hercegovina, død 29. november 2017 i Haag i Nederland) var en bosniakroatisk offiser, politiker, forfatter og filmregissør.[4] Han var general i den kroatiske armeen og hadde blant annet kommandoen over styrkene som under den kroatisk-bosniske krig, beleiret det østlige Mostar med hovedsakelig muslimske innbyggere.[5]

Praljak begikk selvmord ved å drikke gift fra en liten beholder, mens han var i retten tiltalt for krigsforbrytelser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Praljak gikk på gymnas i Široki Brijeg og tok eksamener i elektroteknikk, filosofi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Zagreb, foruten en eksamen fra Universitetet i Zagrebs dramatiske kunstakademi. Han arbeidet blant annet på et laboratorium på en yrkesskole i Zagreb og regisserte senere teateroppsetninger og fjernsynsserier. Gojko Susak, senere forsvarsminister i Kroatia, var klassekamerat i seks år.[6]

Han arbeidet også som frilans teaterleder og regissør innen de jugoslaviske oppløsningskriger.

Herceg-Bosna

[rediger | rediger kilde]

Etniske kroater i Bosnia forsøkte å etablere sin egen stat, «Herceg-Bosnia», fra 1991, og i interneringsleirene der ble fangene mishandlet og holdt uten tilgang til nok mat og vann.[7] Praljak var først offiser i Kroatias hær og assistent for forsvarsministeren, før han i 1993 reiste som frivillig til Herceg-Bosnia, og returnerte sent i 1993 til Kroatia. Han beskrives som den sentrale personen i forbindelsen mellom Kroatias politiske ledelse og Bosnia-kroatenes kortvarige stat Herceg-Bosnia.[6]

Han var general i den kroatiske armeen og hadde blant annet kommandoen over styrkene som beleiret det østlige Mostar som hadde hovedakelig muslimske innbyggere.[5]

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia var han anklaget for krigsforbrytelser i Bosnia-krigen. Praljak overga seg til tribunalet i 2004. I 2013 ble han dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser.[8][9] Denne dommen ble anket, og i 2017 skulle resultatet av ankegangen bekjentgjøres.

Den 29. november 2017 skulle hans dom i ankesaken falle. Mens kjennelsen ble lest opp drakk han en flaske med kaliumcyanid og døde senere på sykehus.[10] Dette skjedde på det som skulle være domstolens siste møte der seks ankesaker var oppe.[11][12] Det er uklart hvordan Praljak klarte å få med seg giften inn i rettslokalet,[13] trolig var flasken så liten at den ikke ble oppdaget ved vanlig kroppsvisitasjon.[14] Praljak hadde allerede tilbragt 13 år i fengsel og ville trolig blitt løslatt snart etter å ha sonet to tredjedeler av straffen.[9]

Han ble dømt blant annet for massakren i landsbyen Stupni Dol i oktober 1993. Han ble også dømt for ødeleggelsen av Stari Most, den gamle broen over elven Neretva i Mostar. Rettsmøtet fortsatte i en annen sal etter at Praljak var fraktet bort og politiet undersøkte lokalet.[15] Senere viste obduksjon at giften besto av kaliumcyanid som forårsaket hjertesvikt og død.[16]

I hjembyen Čapljina ved elven Neretva sør i Bosnia-Hercegovina regnes han av mange som en helt og dommen i Haag blir oppfattet som et justismord. Den kroatiske nasjonalismen står sterkt i denne delen av Bosnia-Hercegovina. Čapljina ligger litt sør for Mostar. Kroatias parlament holdt 1 minutts stillhet for Praljak 30. november der opposisjonspolitikere ikke var til stede.[5][6] Kolinda Grabar-Kitarovic, president i Kroatia, uttalte etter Praljaks død at kroater må erkjenne at forbrytelser ble begått i Bosnia og at vedkommende må stå til ansvar.[13] Presidenten uttalte også at Kroatia ikke var en aggressor i krigen og at dommen i Haag ikke var en dom over Kroatia eller kroater i Bosnia.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.trial-ch.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.trial-ch.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bosnian war criminal dies after 'drinking poison' inn court as he loses appeal
  5. ^ a b c MacDowall, Andrew (2. desember 2017). «Slobodan Praljak's suicide reopens old wounds in Bosnia». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. desember 2017. 
  6. ^ a b c d «Slobodan Praljak: War criminal or Croatian hero?». www.aljazeera.com. 30. november 2017. Besøkt 2. desember 2017. 
  7. ^ Vulliamy, Ed (29. november 2017). «The day I came face to face with General Slobodan Praljak in The Hague». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. desember 2017. 
  8. ^ «Prlic et al. Initial Indictment». www.icty.org. 2. mars 2004. Besøkt 2. desember 2017. 
  9. ^ a b «'I am not a war criminal,' convicted Bosnian Croat cries as he takes a fatal dose of poison». Los Angeles Times (på engelsk). 29. november 2017. ISSN 0458-3035. Besøkt 2. desember 2017. 
  10. ^ Hanna Haug Røset, Jenny-Linn Lohne (1. desember 2017). «Praljak døde av kaliumcyanid». VG. Besøkt 1. desember 2017. 
  11. ^ «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org (på engelsk). Besøkt 29. november 2017. 
  12. ^ Simons, Marlise (29. november 2017). «War Criminal Dies After Apparently Drinking Poison in Court». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. november 2017. 
  13. ^ a b «Police investigate ‘assisted suicide’ after war criminal dies at The Hague». The Independent (på engelsk). 30. november 2017. Besøkt 2. desember 2017. 
  14. ^ «FN-domstol: – Kunne ikke forhindret Praljaks giftselvmord». NRK. 1.1.2018. Besøkt 1. januar 2018. 
  15. ^ «Dette vet vi om mannen som drakk gift i retten». NRK. 29.11.2017. Besøkt 30. november 2017. 
  16. ^ «War criminal 'took cyanide' in Hague court». BBC News (på engelsk). 1. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]