Slaget ved Kapp Bon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Kapp Bon
Konflikt: Andre verdenskrig
Dato 13. desember 1941
Sted Kapp Bon (Middelhavet), Tunisia
Resultat
Alliert seier
Parter
Naval Ensign of the United Kingdom.svg Storbritannia
Naval Jack of the Netherlands.svg Nederland
Flag of Italy (1861-1946) crowned.svg Italia
Kommandanter
Naval Ensign of the United Kingdom.svg G.H. Stokes Flag of Italy (1861-1946) crowned.svg Antonino Toscano
Styrker
4 jagere 2 lettkryssere
1 torpedobåt
Tap
Ingen 2 lettkryssere senket
900+ døde

Sjøslaget ved Kapp Bon fant sted den 13. desember 1941 under andre verdenskrig. Slaget i Middelhavet ble utkjempet mellom to lette, italienske kryssere og en alliert jagerflåte utenfor Kapp Bon, Tunisia. Tapet av de to krysserne var et skikkelig tilbakeslag for Regia Marina.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det var uenighet mellom italienske Regia Marina og Royal Navy om kontrollen over Middelhavet. Royal Navy var støttet av skip fra andre allierte land, der Nederland var det mest fremtredende. Dette samspillet blant de allierte var avgjørende for forsyningen av italienske og tyske styrker til Nord-Afrika og for opprettholdelsen av Malta som en britisk base. Uten Malta kunne ikke Storbritannia avskjære italienske konvoier og dermed heller ikke unngå forsyningen av aksemaktenes tropper. I enkelte perioder var forsyningene på så stor målestokk at til og med krigsskip måtte brukes av begge parter til rask transport over Middelhavet.

Da Italia erklærte krig i juni 1940 hadde nasjonen en av verdens største mariner, men marinens styrke var begrenset til Middelhavet. Britene hadde til sammenligning flåter spredt på de fleste krigsherjede områder, og kunne erstatte tap ved å ta i bruk nye skip. Dette førte til forsiktighet blant den italienske ledelsen og en tendens til å unngå kamper.

Britene hadde fordel av at de hadde radar og at de italienske sjøkodene var blitt ødelagte.

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Italienske 4. krysserdivisjon, ledet av Contrammiraglio Antonio Toscano og bestående av de to Da Giussano-klasse krysserne Alberto da Giussano og Alberico da Barbiano og torpedobåten Cigno, seilte fra Palermo i retning Tripoli. Skipene fraktet rundt 2000 tonn drivstoff til aksemaktenes flyoperasjoner i Nord-Afrika, og dette drivstoffet skulle videre til Libya. Drivstoffet var så viktig at drivstofftankene til og med ble plassert på skipenes dekk.

Samtidig seilte britenes 4. jagerflåte bestående av fire jagere (HMS Sikh, HMS Maori, HMS Legion og den nederlandske jageren Isaac Sweers), mot Malta.

Den britiske flåten ble oppdaget av et italiensk fly, men hovedkvarteret til Regia Marina gikk ut fra at britene ikke ville rekke Kapp Bon før 4. krysserdivisjon hadde passert. Imidlertid ga britene deres jagere ordre om å avskjære de italienske krysserne. Britene ga ordre ved hjelp av avskårede signaler fra Ultra, navnet på den britiske intelligensen som ble brukt for avlytting av radiokommunikasjon i andre verdenskrig.

Klokken 03:25 den 13. desember møtte partene. De allierte ankom fra akter i mørket ved hjelp av radar, og dette kom overraskende på motparten. I løpet av kort tid sendte de allierte torpedoer og åpnet ild. De to italienske krysserne ble skutt i senk. Slaget var raskt over og den britiske flåten forlot området uten noen tap. Mens Cigno evakuerte 500 overlevende, svømte andre til land eller ble seinere reddet av italienske antiubåt-motorbåter (MAS). Mer enn 900 italienere mistet livet i slaget, inkludert admiral Toscano.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]