Slaget ved Frankenhausen

Slaget ved Frankenhausen
Konflikt: Den tyske bondekrigen 1524-1526
Dato 15. mai 1525 Sted Frankenhausen i Thüringen 51°21'21"N 11°6'4"Ø Resultat Seier for den felles fyrstelige hæren
Stridende parter
Hessen, Braunschweig, Mansfeld og Sachsen	Bøndene i <<Frankenhausen Band>> som består av flere bander inkludert <<Mühlhausenbanden>> under Thomas Müntzer
Kommandanter og ledere
Philipp av Hessen	Thomas Müntzer og Heinrich Pfeiffer
Styrker
2 300 pansrede rytterne og 4 000 fotsoldater	8 000 menn
Tap
Ukjent	5 000 drepte

Den tyske bondekrigen
Leipheim - Wurzach - Böblingen - Schweiler - Frankenhausen - Zabern - Königshofen - Schladming

Slaget ved Frankenhausen var det endelige oppgjøret i den tyske bondekrigen der fyrsten Philipp av Hessen hadde samlet til seg styrker fra blant annet hertugen av Braunschweig og hertugen av Sachsen for et slag mot Thomas Müntzer, som hadde organisert Bund der Auserwählten («De utvalgtes liga») fra flere styrker fra Thüringen, Hessen og fra strøkene langs elvene Unstrut og Saale.

Bakgrunn

Bondeopprøret var kommet senere i nord enn oppstandene i sørvestlige Tyskland da bander fra Allstedt og Mühlhausen slo seg sammen til en ny hær under Heinrich Pfeiffer og den revolusjonære klerken Thomas Müntzer som fikk innflytelse langt inn i Franken og Sachsen. Hans Sippel på sin side opprettholdt en bande, «Werra-banden», sør for Eisenach var også på ferd. Müntzer planla å tar Mansfeld for så å fortsette gjennom Thüringen til Halle og Eisenach. «Werra-banden» skulle bygge opp støtte i Hessen mens «Mühlhausenbanden» skulle engasjere de saksiske prinsene.

Philipp av Hessen reagerte meget raskt på trusselen ved å tilkalle sine egne styrker fra den schwabiske ligaen og rykket mot Fulda og Hersfeld der han jagde bort opprørerne i «Werra-banden». Han ba om hjelp fra hertugen av Sachsen og Braunschweig som svarte på anmodningen med å sende deres styrker til Thüringen. 4 700 mann under hertugen av Braunschweig sluttet seg til Philipp av Hessen, som hadde 350 ryttere og 1 500 fotsoldater i Salza, den 12. mai 1525 og derfra marsjerte mot Mühlhausen. Hertugen av Sachsen dro med 800 ryttere og 1 000 fotsoldater til Heldrungen og fikk derfra ordre fra Philipp av Hessen om å dra til Frankenhausen.

Müntzer hadde besluttet seg for å trekke seg fra Mühlhausen til Frankenhausen der de ved morgenen den 14. mai hadde en trefning med en mindre del av den hessiske hæren som var slått tilbake av 6 000 bønder med artilleri bak en vognborg. Philipp av Hessen fikk høre om dette og måtte holde tilbake. I mellomtiden forskanset bondehæren seg på høyden Hausberg over byen Frankenhausen hvor de skjøt med sine kanoner på de som kom for nær.

Det ble gjort forsøk på forhandlinger med Philipp av Hessen som viste seg å være i dårlig humør og motvillige til å forhandle, han ville heller ha total overgivelse. Situasjonen var ikke god for bøndene som skjønte at de måtte foreta et smertelig valg. Debatten bølget fram og tilbake i leiren som til slutt ble løst da Thomas Müntzer pekte på en regnbue i himmelen, og sa at det var et tegn på at Gud fremdeles var med dem og at seier ville skje.

Slaget

Det var om morgen etter sakserne var kommet fram, og Philipp av Hessen endelige kunne gå til angrep. Han var ute av stand til å ta opp kampen dagen før uten artilleri og å knuse seg gjennom vognborgen utenfor byen Frankenhausen. Nå med artilleri kunne han angripe fra Rotteben og Bendeleben i to fremstøt. Den første fra Rotteben gikk om byen og angrep vognborgen mens den andre fra Bendeleben gikk til den andre siden av byen og angrep byen slik at bondehæren ble fanget på alle kanter. Et tredje fremstøt med tungt artilleri ble satt inn hvor de blåste ut bresjer som soldatene stormet gjennom.

Massakren ble fryktelig, det ble ikke gitt nåde og bybefolkningen ble alle utryddet til siste person. Tusenvis av bønder som forsøkte å flykte ble kaldblodig slaktet til fots av landsknekter og pansrede rytterne. Mer enn 5 000 ble drept.

Etterspillet

Bytorget i den herjede og ødelagte byen Frankenhausen ble fuktet i blod da 300 fanger som var tatt, alle som en ble halshogd. De overlevende flyktet vekk i panikk fra de nådeløse soldatene som fór fram ekstremt brutalt til Mühlhausen. Blant dem var Thomas Müntzer som raskt kom i unåde hos de andre bøndene.

Den 25. mai 1525 overga byen Mühlhausen seg til de fyrstelige styrkene som fikk lederne overlevert inkludert Müntzer og Pfeiffer som etter to dager med tortur ble henrettet ved halshogging på Görmar, og dermed var alt opprør kvalt med blod i Thüringen.

Kilder

• Douglas Miller, Armies of the German Peasants´ War 1524-26