Slaget ved Königshofen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Königshofen
Konflikt: Den tyske bondekrigen 1524-1526
Dato2. juni 1525
StedKönigshofen i Franken
ResultatSeier for den schwabiske ligaen
Stridende parter
Den schwabiske ligaBønder i flere bander med <<Lysbanden>> i spissen
Kommandanter og ledere
Georg III Truchsess von WaldburgWendel Hipfer og Georg Metzler
Styrker
13 000 mann med 42 skyts og 200 vognerUkjent.
Tap
Ukjent6 000 drepte
Den tyske bondekrigen
Leipheim - Wurzach - Böblingen - Schweiler - Frankenhausen - Zabern - Königshofen - Schladming

Slaget ved Königshofen var slaget under Truchsess` s blodige felttoget på Franken.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Franken under den tyske bondekrigen blir åsted for en usedvanlig bitter og blodig kamp med overgrep begått av begge sider, der blir bøndene organisert i såkalte «lysbander» eller Heller Haufen som raskt blir fryktet, spesielt etter forbrytelsene i byen Weinsberg der hertug Ludwig av Helfenstein blir drept.

Krigen var i full gang flere steder som da Frauenberg slott ved Würzberg var satt under beleiring uten at man lykkes å inntar det, da Truchsess ved 28. mai 1525 gikk inn i Franken med sin hær som hadde vokst til 13 000 mann da forsterkninger på 1 200 rytterne og 2 000 fotsoldater var kommet. Nyheten om hans ankomst fikk bøndene rundt om til å reagere straks, men bare dagen etterpå var Heller Haufen slått under et trefning på Neckarsulm.

Forsterkninger på 5 000 bønder kom til Krautheim der de møtte restene av Heller Haufen og fikk hørt at Truchsess var allerede like i nærheten. Hipfler og Metzler så seg nødt til å stilt opp en vognborg ved byen Königshofen mot elven Tauber, men flytter på nytt på en høyde med skog i ryggen slik at vognene blir stilt opp i en halvsirkel med åpning foran.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Som vanlig blir slaget startet da artilleri på begge sider fyre løs på hverandre, men Truchsess sendt inn sitt kavaleri på sin høyre flanke som omgår og angriper den venstre flanke av bøndene på høyden, deretter går om disses rygg. I mellomtiden rykket landsknektene framover med batteriene først så de holde bøndene under sterk beskytning. Truchsess deretter angriper med riddererne og pansrede rytterne som går om og omringet hele leiren som blir hastig evakuert under blind panikk.

En massakre uten sidestykke hendt, mens landsknektene erobrer de forlattede kanoner og vognsborgen med leirutstyret gikk de pansrede rytterne med ridderne i spissen amok og rir overalt der de slakte ned flyktende og vergeløse bøndene. Over 2 000 klart å forskanser seg i skogene omkring et vakttårn og slåss hardnakket mot rytterne som blir slått tilbake etterhvert timene gikk. Ved natten var bare 600 tilbake av 2 000 som var ved livet.

Truchsess beordrer soldatene å ta liv av alle de kom over så 500 som var funnet såret eller som spilt død på valplassen, blir drept alle som en. Over 6 000 døde var ment å være funnet der og det måtte ment at slaget var kanskje krigens blodigste slag/massakre.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Etter seieren fortsetter Truchsess mot Würzberg som var inntatt av bøndene ved 8. mai 1525 og bare to dager senere var byen befritt av styrkene fra den schwabiske ligaen. Underveis hadde de tilintetgjort «Tauber-kløftens Band» på Sulzdorf og inntatt slottet i Ingolstadt der bare 17 av 600 bønder overlevde, men ikke før de hadde i to dager felt ned store deler av Truchsess`s menn.

Ved den 8. juni 1525 kunne Truchsess rir inn i byen Würzberg i triumf. Deretter fortsetter han med sin hær gjennom Franken til Hallstadt ved elven Main og så snur om sørover via Nürnberg til Öttingen, deretter tilbake til Donau.

Kilder[rediger | rediger kilde]