Slaget om Bint Jbeil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget om Bint Jbeil
Konflikt: Libanon-krigen 2006
Dato24. juli-11. august 2006
StedBint Jbeil, Libanon
33°7'0,001"N 35°25'59,999"Ø
ResultatByen ble ikke inntatt.
Stridende parter
Israels flagg IsraelHizbollah
Styrker
Varierte i løpet av slagetUkjent
Tap
14 dødeOver 80 døde (Ifølge IDF)
Militære operasjoner under Libanon-krigen 2006
Zar’it-Shtula-raidet - Opération Baliste - Slaget om Marun ar-Ras - Slaget om Bint Jbeil - Angrepet mot Qana - Slaget om Ayta ash Shab - Baalbek-operasjonen - Tyr-raidet - Slaget om Marjayoun - Operasjon Endre kurs 11 - Slaget om Wadi Saluki

Slaget om Bint Jbeil var ett av de større slagene under Litani-offensiven under den andre Libanon-krigen i 2006. Bint Jbeil ble regnet som Hizbollahs hovedbase i Sør-Libanon, og lå 3 kilometer fra den israelske grensen. Slaget startet den 24. juli når israelske styrker nærmet seg byen, og påfølgende skuddvekslinger mellom israelske tropper og Hizbollah-militser fulgte.

Første runde (25–29. juli)[rediger | rediger kilde]

Den 25. juli begynte slaget omtrent klokken 5 om morgenen når to israelske kompanier fra Golani-brigadens 51. bataljon, A-kompaniet og C-kompaniet, begynte å ta kontroll over landsbyens gater. Til tross for tidligere rapporter, ventet ikke Hizbollah at israelske styrker skulle gå inn i byen, og det har i senere tid kommet frem at det var en israelsk soldat som oppdaget Hizbollah først og ikke omvendt.[1] Imidlertid hadde Hizbollah krigere i høyere etasjer i bygninger, og tilgang til god oversikt over de israelske troppenes bevegelser. Hizbollah åpnet slaget ved å avfyre antitankraketter og skudd mot israelske posisjoner i byen. De israelske styrkene skjøt tilbake og kjempet for å gjenoppnå kontroll over situasjonen. Kampene varte i timevis, og 30 israelske tropper fra C-kompaniet ble skutt, hvorav flere av disse omkom. Bataljonens stedfortrederkommandant, Major Roi Klein, var en av de døde, og skal ha omkommet da han dekket over en granateksplosjon med sin egen kropp for å redde troppene sine fra å omkomme i den samme eksplosjonen. Ifølge det israelske forsvaret ble 40 Hizbollah-krigere drept i de harde kampene.[2]

A-kompaniet intervenerte i slaget for å gi C-kompaniet mulighet til å trekke ut sine skadede. Røykgranater og tungt artilleri ble brukt for å forhindre at Hizbollah ødela for evakueringen. Til tross for iherdig motstand fra Hizbollah, lyktes israelske Blackhawk-helikoptre å lande og plukke opp de skadede for å fly dem til et sykehus i Haifa. I stedet for å risikere pilotenes liv ved å starte evakueringen med det samme, valgte kommandantene å vente til landingen kunne finne sted i ly av mørket.[1]

Kommandanten av A-kompaniet uttalte følgende om slagets gang: «Slaget begynte med deres (Hizbollahs) fordel. De holdt langt bedre posisjoner, men vi vant og drepte minst 20 Hizbollah-krigere. Ingen soldater fikk panikk, de opptrådte profesjonelt hele veien, hvilket er vår fordel ovenfor Hizbollah».[1] Mesteparten av kampene fant sted hvor partene skjøt mot hverandre på kloss hold, noen ganger bare med få meters avstand, og det var utbredt bruk av håndgranater og rakettdrevne granater. Det israelske forsvaret hevdet at dusinvis militante hadde blitt truffet i løpet av kampene i Bint Jbeil, som fra israelsk hold ble kalt Hizbollahs "terror-hovedstad".[3]

Dagen etterpå rapporterte det israelske forsvaret å ha tatt kontroll over byen. Hizbollah bekreftet at israelske tropper hadde erobret flere posisjoner, men hevdet også at de ikke hadde nådd byens sentrum. Utenfor byen ble en fallskjermbrigade truffet av en antitank-missil, hvilket resulterte i skuddvekslinger. En israelsk offiser ble drept, og tre ble skadet. Hizbollahs tap er ukjent.[2]

Den 28. juli utvekslet israelske fallskjermjegere ild med Hizbollah og tok livet av minst 20 militante, ifølge israelske kilder. De drepte var blant Hizbollahs elite-styrker, som angivelig skal ha vært involvert i kidnappingsaksjonen som startet krigen.[4]

Den 29. juli trakk de israelske styrkene seg ut av byen, etter at trefninger med Hizbollah hadde resultert i 6 skadede israelske soldater og 26 døde Hizbollah-krigere, ifølge det israelske forsvaret. Styrkene fortsatte å operere i området, til tross for tilbaketrekningen.[5] Siden tilbaketrekningen fra sikkerhetssonen i Sør-Libanon i mai 2000, hadde Hizbollah befested områdene rundt Bint Jbeil, ifølge den israelske regjeringens talskvinne Miri Eisin: «De har minelagt hele området, og vil at vi skal valse over disse minene».[6]

Ifølge Human Rights Watch lyktes man ikke i å unngå sivile tap, til tross for forsøk på dette. Sivile libanesere, inkludert en libaneser som også hadde amerikansk statsborgerskap, ble drept i løpet av slaget.[7]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Den 30. juli bekreftet det israelske forsvaret at 10 israelske soldater ble drept i Bint Jbeil,[8][9] selv om utenlandske medier hadde rapportert høyere tap. Dusinvis ble også evakuert i løpet av slaget. Fra israelsk hold ble det hevdet at over 80 Hizbollah-krigere ble drept, mens Hizbollah hevdet å ha mistet kun 32 krigere totalt den 28. juli.[10] og bare 12 i Bint Jbeil.[11] Disse tallene ble møtt med skepsis av blant annet Con Coughlin fra Daily Telegraph, som under krigen rapporterte at det var vanskelig å fastslå Hizbollahs egentlige tapstall, ettersom organisasjonen angivelig forsøkte å underdrive de menneskelige tapene.[12] Hizbollahs leder Hassan Nasrallah uttalte at Israel led et «alvorlig nederlag» i Bint Jbeil.[13], og den 30. juli ble det uttalt at Israel trakk seg ut av byen mens Hizbollah enda hadde kontrollen.[14]

Det ble fra Røde Kors og FN rapportert store ødeleggelser i byen, og noen områder skal ha blitt redusert til ruiner.[15]

Andre runde (6–14. august)[rediger | rediger kilde]

Kvelden den 6. august ble slaget påbegynt igjen da byen ble gjeninvadert av israelske styrker. Den 7. august hevdet Hizbollah å ha drept 3 israelske soldater,[16] mens Israel kun bekreftet to dødsfall som kom som følge av at en stridsvogn ble truffet av missiler.[17] Fra israelsk hold ble det hevdet at fem Hizbollah-krigere samtidig ble drept i Bint Jbeil og i nabolandsbyen Ramiya.[18] Ettersom kampene fortsatte, hevdet det israelske forsvaret å ha drept tre flere Hizbollah-krigere i Bint Jbeil og i nabolandsbyen Ramiya. I tillegg ble det hevdet at fem geriljaer var blitt tatt til fange i Bint Jbeil og nabolandsbyen Shihin.[19] To israelske fallskjermjegere ble drept den samme dagen.[20] Den 9. august ble to flere israelske soldater drept under en nattlig offensiv[21], og det ble på dette tidspunktet også rapportert et stort antall skadede.[22]

Den 12. august ble Bint Jbeil en del av den større Litani-offensiven. Ettersom det ble forhandlet om våpenhvile, fikk utenlandske journalister besøke landsbyen, hvor det ble rapportert at «Hizbollahs krigere var like unnvikende som de var dødelig». Den 14. august ble det rapportert at det ikke var spor å se av Hizbollah i landsbyen, og den 3. september trakk de israelske styrkene seg ut ettersom UNIFIL-styrken overtok ansvaret over området.[23]

Noen har hevdet at Israels besluttsomhet ikke dreide seg om at Bint Jbeil var av noen militær betydning, men snarere et ønske om den psykologiske virkningen byens inntagelse ville innebære. Uri Bar-Joseph skrev i Haaretz at målet var å påføre Hizbollah et psykologisk tap.[24][25]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «'It was all so very fast - the shooting, the shouting'». Jerusalem Post. 28. juli 2006. 
  2. ^ a b 8 soldiers killed in Battle of Bint Jbail
  3. ^ «U.N.: Israeli airstrike hits U.N. observer post». CNN. 25. juli 2006. 
  4. ^ «'20 terrorists killed in Bint Jbeil'». Ynetnews. 29. juli 2006. 
  5. ^ «IDF leaves Bint Jbail; 6 soldiers hurt in clashes with Hezbollah». Haaretz. 29. juli 2006. 
  6. ^ «Israel: Hezbollah has new, powerful missile». CNN. 28. juli 2006. Arkivert fra originalen 5. august 2006. 
  7. ^ Fatal Strikes: Israel’s Indiscriminate Attacks Against Civilians in Lebanon: Attacks on Civilian Homes
  8. ^ «Officer, Soldier Killed and 14 Wounded in North». Israels forsvar. 25. juli 2006. Arkivert fra originalen 12. juli 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2007. Besøkt 4. juli 2011. 
  9. ^ «'IDF Pulls Out of Bint Jbeil'». Israels forsvar. 30. juli 2006. Arkivert fra originalen 4. februar 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. februar 2012. Besøkt 4. juli 2011. 
  10. ^ "Hezbollah strikes deep into Israel", Al Jazeera, July 28, 2006
  11. ^ "Israel - Lebanon war: 12 Hizbullah fighters killed, Israeli soldiers wounded", Al Bawab,
  12. ^ Coughlin, Daily Telegraph, 4 Aug 2006
  13. ^ "Hezbollah leader: Israel continuing aggression at U.S.' behest", Haaretz, July 30, 2006
  14. ^ Black, Ian (30. juli 2006). «The day Israel realised that this was a real war». London: The Guardian. Besøkt 26. april 2010. 
  15. ^ «Israel OKs expansion of Lebanon campaign». CNN. 31. juli 2006. 
  16. ^ «Three Israeli soldiers killed in Lebanon: report». Reuters. 7. august 2006. Arkivert fra originalen 25. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2006. Besøkt 4. juli 2011. 
  17. ^ «2 more troops killed in Bint Jbeil». Ynetnews. 7. august 2006. 
  18. ^ «2 more troops killed in Bint Jbeil». Israels forsvar. 7. august 2006. Arkivert fra originalen 12. juli 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2007. Besøkt 4. juli 2011. 
  19. ^ «Fighting rages as diplomatic efforts heat up: report». CNN. 8. august 2006. 
  20. ^ «Israel-Hizbullah conflict: Victims of rocket attacks and IDF casualties». Israel, MFA. Arkivert fra originalen 24. juni 2009. 
  21. ^ «Lebanon: Soldier rescues friend, both die of wounds». Ynetnews. 9. august 2006. 
  22. ^ «Israeli tanks stream into Lebanon». CNN. 9. august 2006. Arkivert fra originalen 2. mars 2007. 
  23. ^ THE DAILY STAR :: News :: Politics :: UNIFIL offers beacon of security in South
  24. ^ «Haaretz Their most humiliating hour». Arkivert fra originalen 1. oktober 2007. Besøkt 8. januar 2022. 
  25. ^ Timesonline August 27, 2006 Humbling of the supertroops shatters Israeli army morale
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slaget_om_Bint_Jbeil&oldid=23652723»