Skrantesyke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Utbredelse av CWD i 2017. (USGS, National Wildlife Health Center)

Skrantesyke eller skrantesjuke eller CWD (fra engelsk chronic wasting disease) er en smittsom, kronisk, nevrologisk sykdom hos hjortedyr.[1] Den skyldes prioner og er alltid dødelig.[2]

Forløp[rediger | rediger kilde]

Inkubasjonstiden er trolig rundt to år, og sykdommen opptrer oftest hos 3–5 år gamle dyr. Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyra. De kan også dø i forbindelse med akutte stresspåkjenninger, lungebetennelse eller skader i sykdomsperioden.

De mest fremtredende symptomene er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan det observeres sikling, ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Ukoordinerte bevegelser og skjelvinger er mindre fremtredende enn ved skrapesyke hos sau. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Sent i sykdomsforløpet kan dyrene sikle, drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Sykdommen ble første gang påvist hos mulhjort på en forskningsstasjon i Colorado i 1967.[4] I 1981 ble den for første gang påvist hos ville dyr.[3] I Nord-Amerika er den i tillegg til mulhjort mest utbredt hos wapiti og hvithalehjort.[5] Den er også påvist hos amerikansk elg[3] og nordamerikansk kronhjort (Cervus elaphus nelsoni). Sykdommen er påvist i Sør-Korea hos nordamerikansk kronhjort importert fra Canada.[6]

Sykdommen ble første gang påvist i Europa hos en rein i Lærdal i Nordfjella villreinområde i Sogn og Fjordane som ble funnet i dårlig forfatning 15. mars 2016.[7] I mai og juni 2016 ble sykdommen påvist hos to elger i Selbu.[1][2] I august 2016 ble sykdommen påvist hos en villreinbukk som ble skutt under jakt i Lærdal i Nordfjella villreinområde.[8] I september 2016 ble sykdommen påvist hos ei villreinsimle i Hol som også tilhører Nordfjella villreinområde.[9]

Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefalte i en risikovurdering offentliggjort i mars 2017 å skyte alle rein i Nordfjella villreinområde og å legge området brakk i minst fem år etterpå. Sykdommen vil spre seg til andre deler av landet dersom det ikke raskt settes inn effektive og omfattende tiltak, sies det i rapporten.[10] I mai 2017 ga Landbruks- og matdepartementet ordre til Mattilsynet og Miljødirektoratet om å utarbeide en plan for nedskyting av villreinbestanden i den nordlige delen av Nordfjella villreinområde, det vil si den delen som ligger nord for fylkesvei 50 mellom Hol og Aurland.[11] Det ble bestemt å skyte ned stammen på cirka to tusen villrein, halvparten ved ordinær jakt og resten ved statlig jakt som startet i november 2017.[11] 1407 villrein ble skutt under den statlige jakta som ble avsluttet 25. februar 2018.[12] Da var det til sammen påvist skrantesyke hos 18 villrein.[13]

Høsten 2017 ble det funnet skrantesyke hos ei elgku i Lierne.[14] Det er en annen variant av sykdommen enn hos reinsdyra i Nordfjella, det er den samme varianten som ble påvist hos de to elgene i Selbu i 2016. Den samme varianten er også påvist hos en hjort i Gjemnes og en elg i Finland.[13]

Høsten 2018 ble det også påvist skrantesjuke på ei elgku i Flesberg.[15]

Høsten 2020 ble det for første gang påvist skrantesjuke på Hardangervidda. En villreinbukk som var skutt på nordsiden av Kvenna, vest for Mogen i Vinje kommune testet positivt.[16][17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Ikke CWD». Arkivert fra originalen 15. september 2016. Besøkt 5. september 2016. 
  2. ^ a b «CWD funnet på elg i Norge». www.miljodirektoratet.no. Besøkt 8. juni 2016. 
  3. ^ a b c systems, eZ. «Fakta om: Chronic Wasting Disease (CWD) / Faktabank / Hjem - Veterinærinstituttet». www.vetinst.no. Arkivert fra originalen 12. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  4. ^ «Chronic Wasting Disease» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  5. ^ «USGS National Wildlife Health Center - Chronic Wasting Disease (CWD)». www.nwhc.usgs.gov. Arkivert fra originalen 10. juni 2016. Besøkt 9. juni 2016. 
  6. ^ «Chronic wasting disease in South Korea». www.cabi.org. Besøkt 5. september 2016. 
  7. ^ «Har merket åtte villrein». Norsk institutt for naturforskning. Besøkt 9. juni 2016. 
  8. ^ «Nytt tilfelle av CWD på villrein». www.vetinst.no. Besøkt 20. september 2016. 
  9. ^ «Nytt CWD-funn på rein». www.vetinst.no. Besøkt 20. september 2016. 
  10. ^ NRK. «Ny rapport: – Krever omfattende tiltak mot skrantesyke». NRK (norsk). Besøkt 29. mars 2017. 
  11. ^ a b «Saneringsplan for uttak av villreinbestanden i Nordfjella sone 1» (PDF). Mattilsynet og Miljødirektoratet. 15. juni 2017. 
  12. ^ NTB (26. februar 2018). «Villreinreinjakten i Nordfjella avsluttet - alle dyrene er felt». adressa.no. Besøkt 22. mars 2018. 
  13. ^ a b Aftenposten, 22. mars 2018, del 2, side 25
  14. ^ «To nye tilfeller av skrantesjuke | Mattilsynet» (norsk). Besøkt 13. oktober 2017. 
  15. ^ «Skrantesjuk elg fra Flesberg i Buskerud hadde flere plager». www.vetinst.no (true). Besøkt 22. november 2018. 
  16. ^ Skrantesjuke påvist på Hardangervidda: – Ein forferdeleg trist dag. NRK. Besøkt 11. september 3020.
  17. ^ https://www.varden.no/nyheter/slik-sa-slakteplassen-ut-dette-er-jo-fryktelig-sorgelig/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]