Skjellbrynje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dakisk skjellbrynje fra Trajansøylen.

Skjellbryje er en tidlig form for rustning som består av et stort antall små skjell eller plater som er festet på et underlag av tøy eller lær slik at de overlapper hverandre som takstein.[1] Skjellbrynjer ble brukt av krigere og soldater og noen ganger til og med hester fra en rekke forskjellige kulturer. Mange forskjellige materialer har blitt brukt. Blant de vanligere er skjell av jern, bronse, rålær eller lær, men også cuir bouilli, horn og til og med armert kartong ha vært brukt.[2] De forskjellige materialene reflekterer først og fremst tilgangen på råmaterialer. En brynje med forgylte skjell fra pangoliner ble gitt til Kong Georg III av Det britiske ostindiske kompani i 1820.[3]

Kjente skjellbrynjetyper[rediger | rediger kilde]

Selv om mange kulturer har brukt skjellbrynje er den særlig forbundet med området fra Midtøsten og østover. Skytere brukte nesten utelukkende skjellbrynjer. Til og med leggskinner, skjold og hjelmer var ofte konstruert av overlappende skjell.[4] Samaritanene brukte skjellbrynje også for hestene sine.[5] Romerne brukte skjellbrynjer kalt lorica squamata. En egen type med en ribbe langs hvert enkelt skjell og noen ganger festet til en ringbrynje under ble kalt for «fjærrustning», lorica plumata og mest brukt for offiserer. En spesiell klasse kavalerister kalt katafrakter brukt av flere stridende parter i Midtøsten hadde både hester og ryttere dekket fra topp til tå i rustning, vanligvis skjellbrynje.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johan Nicolay (2008): Armed Batavians: Use and Significance of Weaponry and Horse Gear from Non-military Contexts in the Rhine Delta (50 Bc to Ad 450), Amsterdam University Press, ISBN 90-5356-253-2, ISBN 978-90-5356-253-6
  2. ^ De Backer, F. (2012). «Scale Armour in the Mediterranean Area during the Early Iron Age: from the IXth to the IIIrd Century BC». Revue des Études Militaires Anciennes. 5: 1-38. Besøkt 19. oktober 2015. 
  3. ^ Goode, E. (30. mars 2015). «A Struggle to Save the Scaly Pangolin». The New York Times. Besøkt 19. oktober 2015. 
  4. ^ Cernenko, E.V; McBride, A. (1983). The Scythians, 700-300 BC. London: Osprey Pub. ISBN 0850454786. 
  5. ^ Brzezinski, R.; Mielczarek, M. (2002). The Sarmatians, 600 BC-AD 450. Oxford: Osprey Military. ISBN 184176485X. 
  6. ^ Eadie, John W. (1967), «The Development of Roman Mailed Cavalry», Journal of Roman Studies 57 (1/2): 161–173, DOI:10.2307/299352, JSTOR 299352 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]