Skinke
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Skinke er utskjæring fra svinets eller andre dyrs lår mellom kne og hofteben.[1] Allikevel brukes ordet primært for å snakke om lår fra svin og fram til 2005 var det ifølge Mattilsynets regler bare lårstykket fra svin som kunne markedsføres som skinke.[trenger referanse]
Skinke kan tilberedes og serveres fersk, med eller uten ben, som f.eks. stekt skinkestek eller skinkerull. Den kan renskjæres, kokes og brukes som pålegg med navnet kokt skinke.
Skinke kan også konserveres på ulike måter, som røyking og speking. Spekeskinke er i så måte et kjent produkt med lange tradisjoner i mange land. Likeledes kan skinke foredles på andre måter, for eksempel marinering og kombinasjoner av metoder, som lettrøkt og kokt påleggsskinke, som ofte selges under ulike sesongnavn, som juleskinke, påskeskinke og sommerskinke med mer.
Skinke hører med til de mest eksklusive kjøttråvarene og er underlagt strenge, definerte råvarekrav. Derfor dukker det opp en rekke produkter som har liknende navn, men ikke samme høye råvarekvalitet. Eksempler på slike er såkalt familieskinke, som består av sammenpressende biter av svinekjøtt, og bogskinke, som består av renskåret svinekjøtt fra bog (forpart).
-
Le jambon (Félix Vallotton, 1918). -
Le jambon (Édouard Manet, c. 1875). -
Le jambon (Paul Gauguin, 1889).
