Skidpad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Formula Student-raserbil under testing av veggrep.

En skidpad (direkte oversatt: "skliflate") er et spesialisert vegområde hvor man tester visse kjøreegenskaper til en bil. Den vanligste bruken er å kjøre i sirkel med fast radius med fast eller sakte økende hastighet for å teste maksimal sideveis akselerasjon målt i meter per sekund i andre (m/s2) eller den skalerte enheten g-krefter.

Måling av veigrep[rediger | rediger kilde]

En bils maksimale antall g-krefter på en skidpad sier noe om veigrepet til bilen på svingete veier, eller hvor raskt den kan kjøre i svinger uten å miste grepet. Det vil da være en fordel med en bil med høy effekt, brede dekk, lav masse, veloppsatt fjæring og demping, og stor nedoverkraft.

Testoppsett[rediger | rediger kilde]

Testen utføres ved å lage et sirkulært spor med en definert radius. En bil som kjører innenfor dette akselererer sakte helt til de ytre dekkene på bilen begynner å gli. Å kjøre raskere da vil føre til at bilen glir utenfor den definerte radiusen. Bilens hastighet registreres på dette tidspunktet, og gitt formelen for sentripetalakselerasjon (v²/r) kan man uttrykke bilens svingeegenskaper i form av sideveis g-krefter.[1]

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

I november 2020 satte Porsche Taycan en ny Guinness-verdensrekord for lengste sladd målt i tid med for et elektrisk kjøretøy ved å drifte sideveis i nøyaktig 26 minutter.[2]

Kickplate[rediger | rediger kilde]

En skidpad har noen likeheter med en "kickplate" er en type glattkjøring hvor bakhjulene skyves sidelengs når bilen kjører over en plate slik at bilen sklir ut av kontroll.[3] Hensikten er å trene sjåfører i hvordan de skal reagere på sladd i et kontrollert miljø.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lateral Acceleration Testing: Sport Compact Car Magazine». Arkivert fra originalen 4. november 2007. Besøkt 26. november 2020. 
  2. ^ Christopher Smith. «Porsche Taycan sets Guinness World Record for longest EV drift». Besøkt 27. november 2020. 
  3. ^ Yee Man Chan. «Road Resistance». Arkivert fra originalen 22. august 2012. Besøkt 18. januar 2007.