Sjakkregler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Foto av de 6 sjakkbrikkene.
Staunton-brikker. Fra venstre: konge, tårn, dronning, bonde, springer, løper

Sjakkreglene er regler for spillet sjakk. Prinsippet for de moderne reglene man spiller etter i dag, har vært uendret siden middelalderen, med bare små endringer i ettertid.

Utgangsstillingen[rediger | rediger kilde]

Utgangsstilling - eller startstilling. Brettets oppsett ved spillets start.

abcdefgh
8
Chessboard480.svg
a8 svart tårn
b8 svart springer
c8 svart løper
d8 svart dronning
e8 svart konge
f8 svart løper
g8 svart springer
h8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 svart bonde
c7 svart bonde
d7 svart bonde
e7 svart bonde
f7 svart bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
c2 hvit bonde
d2 hvit bonde
e2 hvit bonde
f2 hvit bonde
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
a1 hvit tårn
b1 hvit springer
c1 hvit løper
d1 hvit dronning
e1 hvit konge
f1 hvit løper
g1 hvit springer
h1 hvit tårn
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Utgangsstillingen på et sjakkbrett

Utgangsstillingen for et sjakkparti er alltid lik. Hver spiller starter med et sett brikker som består av: 1 konge, 1 dronning, 2 tårn, 2 springere, 2 løpere og 8 bønder oppsatt som avbildet på bildet til høyre. Brikkene er:

Brikke Konge Dronning Tårn Løper Springer Bonde
Antall 1 1 2 2 2 8
Symboler Chess klt45.svg
Chess kdt45.svg
Chess qlt45.svg
Chess qdt45.svg
Chess rlt45.svg
Chess rdt45.svg
Chess blt45.svg
Chess bdt45.svg
Chess nlt45.svg
Chess ndt45.svg
Chess plt45.svg
Chess pdt45.svg

Spillets gang[rediger | rediger kilde]

Spilleren som spiller med de hvite brikkene benevnes «hvit», mens spilleren som spiller med de svarte brikkene benevnes «svart» eller «sort». Det er alltid «hvit» som starter spillet, og man flytter alltid bare ett trekk om gangen før det blir motstanders tur. I offisielle turneringer er det som regel forhåndsbestemt hvem som starter med hvilken farge, enten ved at hele turneringen er satt opp på forhånd eller etter et gitt system som skal inndele motstanderne etter poengfangst og farge i tidligere runder.

Brikkenes bevegelse[rediger | rediger kilde]

Kongens bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
e6 svart kryss
f6 svart kryss
g6 svart kryss
e5 svart kryss
f5 hvit konge
g5 svart kryss
e4 svart kryss
f4 svart kryss
g4 svart kryss
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Kongen kan flyttes ett, og bare ett felt av gangen - enten horisontalt, vertikalt eller diagonalt. Unntaket er ved rokade, da kongen alltid flyttes to felter mot det tårnet den rokerer med.
Tårnets bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
d8 svart kryss
d7 svart kryss
d6 svart kryss
a5 svart kryss
b5 svart kryss
c5 svart kryss
d5 hvit tårn
e5 svart kryss
f5 svart kryss
g5 svart kryss
h5 svart kryss
d4 svart kryss
d3 svart kryss
d2 svart kryss
d1 svart kryss
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Tårnet kan flytte til alle ledige felter i horisontal og vertikal retning.
Løperens bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
a8 svart kryss
g8 svart kryss
b7 svart kryss
f7 svart kryss
c6 svart kryss
e6 svart kryss
d5 hvit løper
c4 svart kryss
e4 svart kryss
b3 svart kryss
f3 svart kryss
a2 svart kryss
g2 svart kryss
h1 svart kryss
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Løperene kan flytte til alle ledige felter i diagonal retning.
Dronningens bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
d8 svart kryss
h8 svart kryss
a7 svart kryss
d7 svart kryss
g7 svart kryss
b6 svart kryss
d6 svart kryss
f6 svart kryss
c5 svart kryss
d5 svart kryss
e5 svart kryss
a4 svart kryss
b4 svart kryss
c4 svart kryss
d4 hvit dronning
e4 svart kryss
f4 svart kryss
g4 svart kryss
h4 svart kryss
c3 svart kryss
d3 svart kryss
e3 svart kryss
b2 svart kryss
d2 svart kryss
f2 svart kryss
a1 svart kryss
d1 svart kryss
g1 svart kryss
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Dronningen kan flytte til alle ledige felter i alle retninger, horisontalt, vertkalt og diagonalt.
Springerens bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
c6 svart kryss
e6 svart kryss
b5 svart kryss
f5 svart kryss
d4 hvit springer
b3 svart kryss
f3 svart kryss
c2 svart kryss
e2 svart kryss
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Springeren flyttes alltid ett felt horisontalt eller vertikalt og ett felt diagonalt. Springeren skifter alltid farge på feltet den står på når den flyttes.
Bondens bevegelse
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
b7 svart tårn
c7 svart kryss
d7 svart tårn
c6 hvit bonde
e4 svart kryss
e3 svart kryss
e2 hvit bonde
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Den hvite bonden kan flyttes til de feltene som er merket med X. Bonden på c6 kan i tillegg slå et av tårnene

Spesielle trekk[rediger | rediger kilde]

Rokade[rediger | rediger kilde]

Rokade
abcdefgh
8
Chessboard480.svg
e8 svart konge
f8 to
g8 en
h8 svart tårn
a1 hvit tårn
c1 en
d1 to
e1 hvit konge
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Kongen går to felter til siden fra utgangsstillingen til feltet markert 1, tårnet flyttes over og inntil kongen til feltet markert 2. Hvit rokerer her kort, svart rokerer langt

Rokade er et spesialtrekk der både kongen og et tårn flyttes. For å kunne gjennomføre en rokade må verken kongen eller tårnet ha flyttet tidligere i partiet, og alle feltene mellom de to brikkene må være ledige. Ved rokade flyttes kongen to skritt mot tårnet, deretter flyttes tårnet over kongen, til feltet ved siden av den.

Ved «kort rokade» rokerer kongen med tårnet i h-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til g1, mens tårnet flyttes fra h1 til f1. For svart flyttes kongen fra e8 til g8, mens tårnet flyttes fra h8 til f8. Ved «lang rokade» rokerer kongen med tårnet i a-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til c1, mens tårnet flyttes fra a1 til d1. For svart flyttes kongen fra e8 til c8, mens tårnet flyttes fra a8 til d8.

Rokade er ikke tillatt dersom

  • Kongen eller tårnet man vil rokere med har flyttet tidligere i partiet.
  • Kongen står i sjakk (dvs. er angrepet av motstanderen).
  • Feltet kongen skal passere over er angrepet av motstanderen.
  • Feltet kongen flytter til er angrepet av av motstanderen.

En passant[rediger | rediger kilde]

Bildet viser utførelsen av «en passant»

En passant er et spesielt bondeslag som muliggjøres dersom en bonde flyttes frem to skritt til et felt ved siden av en motstanderens bønder. Motstanderen kan da, i neste trekk, slå bonden som flyttet frem ved å flytte diagonalt frem til feltet som den første bonden passerte.

I diagrammet har svart en bonde på b4. Hvit spiller sin bonde to skritt frem, fra a2 til a4 og blir dermed stående ved siden av den svarte bonden på b4. Svart kan da svare med å slå en passant ved å spille sin bonde fra b4 til a3 og fjerne den hvite bonden på a4. Trekket noteres som et vanlig bondeslag på a3, altså "...bxa3". Dette er svarts eneste sjanse til å gjøre dette en passant slaget, hvis svart svarer med noe annet går muligheten tapt.

Forvandling[rediger | rediger kilde]

En bonde som kommer helt over brettet til 8. raden (1. rad for motstanderen) skal forvandles til en offiser som spilleren selv velger. Hvilken brikke som velges er ikke avhengig av hvilke andre offiserer som er på brettet, dvs. at en kan velge dronning (det vanligste), selv om en har dronningen på brettet fra før.

Sjakk og sjakk matt[rediger | rediger kilde]

En spiller sies å stå i sjakk om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen). Siden det ikke er lov å stå i eller flytte inn i sjakk kan dette avverges ved enten å:

  • Gå ut av sjakken, dvs. gå til et felt som ikke er angrepet av noen av motstanderens brikker,
  • Sette en brikke mellom kongen og den angrepne brikken,
  • Slå ut den brikken som angriper kongen.

En spiller sies å stå i sjakk matt om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen), uten at ens konge kan gå ut av sjakken eller en kan sette en brikke mellom eller en kan slå ut den angripende brikken. Den som står i sjakk matt har tapt spillet og partiet er over.

Ulovligheter[rediger | rediger kilde]

Ulovlige trekk[rediger | rediger kilde]

En spiller skal utføre trekkene i henhold til de regler som gjelder. Gjør en spiller et ulovlig trekk må dette tas tilbake og et nytt lovlig trekk kan utføres. I turneringer er det forskjellige sanksjonsmuligheter avhengig av hvilken type turnering det er. I vanlig sjakk med lang betenkningstid vil motstanderen av den som utfører det ulovlige trekket vanligvis få trekk i sin betenkningstid. I lynsjakk er partiet tapt om en utfører et ulovlig trekk. I langsjakk, hvis et ulovlig trekk utføres to ganger av samme person er partiet automatisk tapt for personen som gjorde de ulovlige trekkene.[trenger referanse]

Ulovlig stilling[rediger | rediger kilde]

En ulovlig stilling er en stilling som ikke kan oppnås ved normalt spill der alle trekk er utført i henhold til reglene for hvordan brikkene flyttes. Et eksempel på en ulovlig stilling er om en spiller har begge løperne på samme farge uten at dette er skjedd på grunn av bondeforandling. Hvis det oppdages under partiet at en har oppnådd en ulovlig stilling skal partiet i hovedregel startes på nytt. Dette kan den enkelte arrangør ha forskjellige regler på. Hvis en spiller velter en eller flere brikker skal posisjonen settes opp igjen på denne spillerens tid. Hvis posisjonen ikke kan rekonstrueres skal spillet gjenopptas på det tidspunktet i partiet der siste kjente stilling oppsto.

Oppførsel[rediger | rediger kilde]

En spiller har som hovedregel ikke lov til å benytte seg av noen som helst form for ekstern hjelp under et parti, dette gjelder andre personer, databaser, litteratur eller computer. Avvik fra dette kan f.eks. være bevegelseshemmede, blinde eller andre med skader som gjør at utførelsen av trekk må utføres av en annen person. Kommunikasjon mellom disse skal være enveis - spiller til assistent. Sjakk er historisk sett et gentlemansspill, og det er vanlig (og forventet) at man hilser på motspiller før og etter et parti. Forstyrring av motspiller er ansett som unfair spill, og ved gjentagende forstyrrelser, f.eks. gjentatte remistilbud, kan turneringsleder gi spilleren advarsel eller i verste fall dømme denne til tap. Enkelte turneringer kan også ha kleskode.

Utførelse[rediger | rediger kilde]

Et trekk skal utføres med bare en hånd, om man spiller med klokke skal man trykke på klokka med den hånden en utførte trekket med.

Avslutning av partiet[rediger | rediger kilde]

Et parti kan avsluttes med 3 forskjellige resultater: seier til hvit, seier til svart eller remis (uavgjort).

Seier[rediger | rediger kilde]

Seier kan oppnås ved at:

  • motstander gir opp partiet,
  • man setter motstanderens konge sjakk matt,
  • motstander gjør noe ulovlig som gjør at dommeren griper inn og dømmer denne til tap.

Remis kan oppnås ved at:

  • man oppnår samme stilling på brettet tre ganger, den som er i trekket idet samme stilling oppkommer for tredje gang skal da påpeke dette og kreve remis, også kalt trekkgjentakelse,
  • spillerne avtaler dette,
  • det er for lite materiell igjen på brettet til at noen av spillerne kan sette motstander sjakk matt,
  • en av spillerne blir patt, d.v.s. at man ikke har igjen noen lovlige trekk samtidig med at kongen ikke er truet,
  • det er utført 50 trekk uten slag av brikke eller flytting av bonden, den såkalte 50-trekksregelen.

Tidligere eksisterte en regel vedrørende evig sjakk, der et parti er remis hvis en spiller kan sjakke motstander uten at denne kan unngå dette. I praktisk spill er dette en unødvendig regel da enten 50-trekksregelen etter hvert vil inntre, eller man får en trekkgjentakelse.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]