Sinkhvitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
sinkoksid
 

Sinkhvitt eller sinkoksid (ZnO) er et hvitt fargestoff brukt til maling og som legemiddel i salve for hudsykdommer. Sinkhvitt var kjent som pigment og legemiddel siden antikken, men var ikke lett å rive i linolje. Dette problemet ble løst i 1830-årene ved bedre metoder for fremstilling. Oljemaling md sinkhvitt ble fra 1845 produsert i større skala av firmaet LeClaire i Paris. Etter 1850 ble sinkhvitt fremstilt over hele Europa og fortrengte etterhvert pigmentet blyhvitt.

Sinkhvitt hadde flere fordeler fremfor blyhivtt. Det var billig og ikke giftig, og det påvirkes ikke av sollys og svertes ikke i svovelholdig luft. Den rene hvite fargen gjør det egnet til blanding med andre farger. Brukt alene som pigment til hvit oljemaling danner det imidlertid en hard og sprø hinne som krakelerer, siden det reagerer kjemisk med oljen og danner såpe. Men denne egenskapen gjør sinkhvitt verdifull som tilsetning til senttørkende malinger med pigmenter som oker og jernoksid. Sinkhvitt alene har ikke særlig god dekkevne. Denne ulempen ble i nyere tid eliminert ved blanding med titanhvitt som er basert på titandioksid.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spilde, Ingrid (15. mai 2021). «Tilsetningsstoff som brukes i smågodt, iskrem og dressing er ikke lenger ansett som trygt». forskning.no (norsk). Besøkt 21. januar 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]