Singapores forsvar
Singapores forsvar (engelsk: Singapore Armed Forces (SAF)) er det militære forsvaret til Singapore. Det består av Singapores hær (Singapore Army), Singapores luftforsvar (Republic of Singapore Air Force (RSAF)) og Singapores marine (Republic of Singapore Navy (RSN)).
Forsvaret baserer seg på verneplikt og har en stående styrke på rundt 71 600 personell og er i stand til å mobilisere rundt 350 000 reservister.
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Opphavet til Singapores forsvar var Straits Settlements Volunteer Force (SSVF) som ble dannet i 1922. Denne styrken var basert på det tidligere Singapore Volunteer Artillery (SVA) som ble etablert i 1888. I 1915 bidro SVA til å slå ned et mytteri blant sepoyene i Singapore.
Under andre verdenskrig tok SSVF del i slaget om Singapore og ble tatt til fange av japanerne. Etter krigen ble SSVF etablert på nytt i 1948 før det ble nedlagt og overført til Singapore Military Forces (SMF) i 1954. I 1961 ble SMF omdøpt til Singapore Armed Forces.
Da Singapore ble selvstendig i 1965 besto forsvaret av kun to infanteriregimenter med mest ikke-singaporere med britiske offiserer. Singapore begynte så et opprustningsprosjekt med israelsk støtte og det singaporske forsvaret er basert på det israelske forsvaret.[1]
Forsvarspolitikk[rediger | rediger kilde]
Forsvaret er en viktig del av singaporsk politikk og fungerer som en avskrekker mot de større landene rundt Singapore. Fra 1967 til 1977 var Singapore-malayer, som har religiøse og etniske bånd til Singapores større nabo Malaysia i stor grad unntatt fra verneplikten. Etter 1977 har malayer i stor grad blitt henvist til tjeneste i politiet eller sivilforsvaret. Kvinner er unntatt fra verneplikten, men kan tjenestegjøre i både stridsavdelinger og som ikke-stridene.
Grader og distinksjoner[rediger | rediger kilde]
Mannskap[rediger | rediger kilde]
| MANNSKAP | |||||
| Distinksjoner | ingen |  |
 |
| |
| Grad | Recruit | Private | Lance corporal | Corporal | Corporal first class |
| Norge | Menig | Ledende menig | Visekorporal | Korporal | Korporal 1. klasse |
Befal[rediger | rediger kilde]
| BEFAL | |||||
| Distinksjoner |  |
 |
 |
 |
|
| Grad | Third sergeant | Second sergeant | First sergeant | Staff sergeant | Master sergeant |
| Norge | Sersjant | Sersjant 1. klasse | Oversersjant | Stabssersjant | Kommandersersjant |
Warrant officer[rediger | rediger kilde]
| WARRANT OFFICER | ||||||
| Distinksjon |  |
 |
 |
 |
 |
|
| Grad | Third warrant officer | Second warrant officer | First warrant officer | Master warrant officer | Senior warrant officer | Chief warrant officer |
| Norge | ingen | |||||
Offiser[rediger | rediger kilde]
| OFFISER | ||||||||||
| Distinksjon |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
| Grad | Second lieutenant | Lieutenant | Captain | Major | Lieutenant-Colonel | Senior Lieutenant-Colonel |
Colonel | Brigadier-General Rear Admiral |
Major-General Rear Admiral |
Lieutenant-General Vice Admiral |
| Norge | Fenrik | Løytnant | Kaptein | Major | Oberstløytnant | ingen | Oberst | Brigader Flaggkommandør |
Generalmajor Kontreadmiral |
Generalløytnant Viseadmiral |
Militære eksperter[rediger | rediger kilde]
| MILITARY EXPERTS | ||||||||||
| Distinksjon |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| ||
| Grad | ME1 | ME2 | ME3 | ME4 | ME5 | ME6 | ME7 | ME8 | ||
| Tittel | Assistant Expert | Expert | Senior Expert | Principal Expert | Senior Principal Expert | Chief Expert | ||||
| Norge | Sersjant 1. klasse | Kommandersersjant | ingen | Kaptein | Major | Oberstløytnant | Oberst | Brigader | ||
For ansettelse som ME1 er verneplikt og sivil fagskole nødvendig, for ME4 akademisk grad og offisersskole. Opprykk fra ME3 til ME4 er imidlertid mulig, selv om offisersskole må være bestått.
Frivilligkorpset[rediger | rediger kilde]
Kilder:[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Amnon Brazilai (juli 2004). «A Deep, Dark, Secret Love Affair» (reprint). Haaretz.
- ^ "Ranks." Ministry of Defence. Singapore. 2017-11-01.
|
