Flåte (marine)

Flåte av greske triremer. Bildet er rekonstruert basert på den moderne replikaen i Olympias.

Flåte med moderne skip fra fem forskjellige nasjoner i Omanbukta.

Flåte (norrønt: floti, «noe som flyter»; beslektet med flyte) har flere betydninger:

1. Sjøfart: Enkel flat og bred farkost som stakes fram eller driver på vann; flyteplattform til et bestemt formål; redningsflåte.
2. Sjømilitært: et lands samlede antall krigsskip; krigsflåte. Det kan også benyttes om samlet antall skip som eies av en stat eller et rederi.
3. Flåte i bygningsfag: Fundament som har større flate enn bygningen i form av en plattform av tømmer, betong og lignende.
4. Det tilsvarende begrepet på engelsk, fleet (fra angelsaksisk fleot), har samme betydning som på norsk. Det angelsaksiske ordet betydde også «elvemunning, innløp, vannstrøm», spesielt den som går ut i Themsen nær Ludgate Hill, som ga navnet sitt til Fleet Street (lokaliseringen til engelske avis- og magasinhus, derav bruken metonymisk siden minst 1882 generelt for «den engelske pressen»).

Marineflåte

En marineflåte er den største operative formasjonen av krigsskip i en marine, vanligvis underlagt én kommando og organisert for strategiske oppdrag. Mens moderne flåter er permanente styrker med flere roller (f.eks. angrepsgrupper), var historiske flåter ofte samlinger av skip ad hoc for særskilte kampanjer. Begrepet «flåte» kan også synonymt referere til en nasjons hele marine, spesielt i mindre maritime styrker.

Flåter har formet geopolitikk siden antikken – fra flåtene med triremer i Athen til dagens atomdrevne hangarskipsgrupper – og muliggjort maktprojeksjon, handelsbeskyttelse og avskrekking. Multinasjonale flåter, som NATOs stående maritime grupper, demonstrerer sin fortsatte diplomatisk-militære rolle.

Armada er det spanske og portugisiske ordet for marineflåte. Se artikkel om Den spanske armada.

Eksterne lenker

• (en) Fleets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons