Sikring (skytevåpen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nærbilde av omstilleren på en M16A2-rifle

På skytevåpen er en sikring en mekanisme som brukes for å forhindre vådeskudd ved å fungere som en mekanisk barriære. Sikringer kan deles inn i flere undertyper som for eksempel interne sikringer (som vanligvis ikke kan påvirkes av brukeren) og ekstern sikringer (som brukeren vanligvis kan påvirke, som for eksempel en bryter). Noen ganger kalles disse henholdsvis passive og aktive sikringer (eller automatsikringer og manuelle sikringer).

Skytevåpen med enkelt- og flerskuddmodus kan ha separate brytere for sikring og flerskuddsvelger (for eksempel Thompson maskinpistol) eller kan ha sikring og flerskuddsvelger integrert i en og samme samme bryter, da gjerne omtalt som omstiller (for eksempel HK416). Selv om en sikring er en type omstiller brukes begrepet omstiller særlig om integrerte velgere på våpen med flere moduser som enkeltskudd, byge eller flerskudd.

Typer sikringer[rediger | rediger kilde]

Manuell sikring[rediger | rediger kilde]

Heckler & Koch VP70 med trykknappsikring (tverrbolt) på baksiden av avtrekkerbøylen

En vanligst type sikring er en bryter, knapp eller spak plassert et sted på våpenet som i sikret stilling skal hindre avfyring av skytevåpenet.[1] Det finnes utallige varianter, men de to vanligste og enkleste virkemåtene er avtrekkersikringer som enten hindrer avtrekkeren å bevege seg eller som kobler avtrekkeren fra resten av våpenets avfyringsmekanisme.

Noen andre typer som vanligvis anses som noe sikrere er tennstempelsikringer som hindrer tennstempelet fra å bevege seg fremover eller hanensikringer som hindrer hanen fra å komme i kontakt med tennstempelet dersom den skulle falle.[1]

Dobbeltvirkende avtrekkere[rediger | rediger kilde]

Mange moderne skytevåpen med dobbeltvirkende avtrekkere eller fjærbelastet tennstempel har et lengre og tyngre avtrekk for å spenne opp avtrekkermekanismen i stedet for brytere og knapper hvilket gir tilstrekkelig med sikring samtidig som våpenet blir enklere og mer forutsigbart å bruke. Et eksempel på en pistol med dobbeltvirkende avtrekker og sikring er Beretta 92, mens flere varianter av SIG Sauer P226 har dobbeltvirkende avtrekker uten sikring. Avtrekkere med fjærbelastet tennstempel (som Glock) krever større kraft enn et enkeltspennerdesign, men er lettere enn dobbeltvirkende avtrekkere, og mange slike våpen har ikke ekstern sikring eller utvendig hane (for eksempel Glock og Walther P99). I begge tilfeller er håndteringen av våpenet veldig enkelt (et avtrekk gir alltid et skudd), og det er interne sikringer som forhindrer utilsiktet avfyring dersom pistolen for eksempel faller i bakken.

Sikring på avtrekkersko[rediger | rediger kilde]

Iver Johnson Third Model (1909–1941) kom uten avtrekkersko-sikring, i motsetning til den foregående Second Model (1897–1908) som var verdens første våpen med sikring på avtrekkerskoen
Glock 17 med sikring på avtrekkerskoen

Avtrekkersko-sikringer deaktiveres som en naturlig konsekvens av at avtrekkeren trykkes inn, men består av to gjensidig avhengige deler som må betjenes samtidig og dermed skal gjøre det vanskelig å utilsiktet deaktivere sikringen, for eksempel ved at sikringen må trykkes rett bakover og ikke sidelengs. Virkemåten har noen fellestrekk med grepssikringer.

I 1897 fant norsk-amerikaneren Iver Johnson (1841–1895) fra Nordfjord opp avtrekkersko-sikringen med hans andre modell av haneløse revolvere (safety automatic hammerless, Second Model), som ble solgt i USA, i form av en fjærbelastet spak på avtrekkerens fremside.

Avtrekkersko-sikringer ble igjen popularisert da Glock lanserte sitt verdenskjente Safe Action-system i 1982. Utilsiktet trykk mot toppen av avtrekkeren uten å trykke på spaken åpner ikke sikringen, og avtrekkeren vil ikke bevege seg.

Andre design har en fjærbelastet pute som utgjør den øvre delen av avtrekkerflaten og manipulerer en lignende lås. Denne utformingen har flere bevegelige deler, men har fordelen at utilsiktet press på sikringen har redusert vektstang og dermed krever mer kraft for å trekke i avtrekkeren, mens kraft mot den nedre delen tilsvarende ikke vile åpne sikringen dermed ikke bevege avtrekkeren.[2]

Grepssikring[rediger | rediger kilde]

En grepessikring er en spak eller annen mekanisme plassert på grepet til et skytevåpen som må må aktiveres av skytterens hånd, for eksempel ved å holde et fast grep rundt våpenet, som ofte er en naturlig konsekvens når våpenet skal skytes med.[3] Den har likheter med en manuell sikring, men er momentan slik at den bare deaktiveres mens skytteren holder grepet, og aktiveres umiddelbart når skytteren slipper grepet. 1911-pistolen er et populært eksempel på en pistol med grepssikring,[3] mens Uzi og HS2000/Springfield XD er andre eksempler på slike type sikringer.

En ulempe med grepssikringer er at de utilsiktet kan aktiveres dersom man ikke holder pistolen helt korrekt, hvilket kan skje i en stressende situasjon. Av denne årsaken er det ikke uvanlig å deaktivere grepssikringer på konkurransevåpen og i stedet stole på andre former for sikringer.

Moderne 1911-pistol produsert av Dan Wesson, her med grepssikring på baksiden av grepet

En eksempel på en annen type grepssikring er oppspenner-grepet som finnes på enkelte Heckler & Koch-pistoler som P7-serien. Våpenet spennes opp og er klart til å skyte bare når fremsiden av grepet trykkes inn av av skytteren. Når grepet slippes er våpenet spent ned, og enkeltspenneravtrekkeren vil ikke kunne spenne opp våpenet.[4]

Nedspenner[rediger | rediger kilde]

SIG Sauer P226 kontroller og deler: 1.  Utkasteråpning, 2. Skur, 3. Hane, 4. Demonteringsspak, 5. Nedspenner, 6. Varsler, 7. Avtrekker, 8. Magasinutløser.

Tradisjonelt har de fleste pistoler med kombinert selvspenner- og enkeltspenneravtrekkere vært designet for å bæres med hanen nedspent på ladd kammer, enten med eller uten manuell sikring. Våpenet anses som trygt å bære i denne tilstanden ettersom det dobbeltvirkende avtrekket som både spenner og avfyrer våpenet er både lengre og tyngre enn et enkeltvirkende avtrekk som bare slipper hanen, og et utilsiktet avtrekk er dermed mindre sannsynlig.

Veksling med et slikt våpen vil imidlertid spenne avtrekkeren slik at påfølgende skudd kan avfyres med enkeltvirkende avtrekk. For å sette våpenet i en trygg tilstand igjen må hanen spennes ned, enten ved å senke den manuelt mens man holder inne avtrekkeren eller ved å bruke en egen nedspennerbryter på våpen som har dette. Våpen med fjærbelastet tennstempel har ikke hane. Noen nedspennere er kombinert med en manuell sikringsbryter.

I 1932 kom et redesign som gjorde den polske pistolen Vis wz. 35 "Radom" til det første våpenet med nedspenner (enkeltspenneravtrekker).[5] I 1938 kom tyske Sauer 38H som første våpen med både oppspenner og nedspenner. Mange varianter av SIG P226 kommer med nedspenner.

Fallsikring[rediger | rediger kilde]

Fallsikring er en passiv sikring som reduserer sjansen for at et våpen skal gå av dersom det slippes i bakken eller på annen måte håndteres røft. De implementeres som regel som en form for sikring som skal hindre våpenet i å fungere med mindre man tar et avtrekk. I USA ble balltester for importerte våpen påbudt med den føderale våpenloven fra 1968,[6] og i California er fallsikring påbudt for alle nye våpen som selges.

Tennstempelsikring[rediger | rediger kilde]

En tennstempelsikring er en mekanisk sikring som skal hindre tennstempelet fra å bevege seg fremover uten at avtrekkeren trykkes inn. Dette gjøres som regel i form av en blokkering i tennstempelkanalen som ikke løftes bort av avtrekkermekanismen før like før hanen eller tennstempelet slippes. Dette forhindrer tennstempelet fra å komme i kontakt med patronen i kammeret med mindre avtrekkeren trykkes inn, selv om tennstempelet utilsiktet skulle utløses på grunn av en defekt hane, avtrekkermekanisme, avtrekkerhake, avtrekkerpens, tennstempelbrudd eller lignende.[7]

På noen våpen er tennstempelsikringen laget som en fjærbelastet plugg som må løftes for for å frigjøre tennstempelet.

Hanesikring[rediger | rediger kilde]

En hanesikring, også kalt hanefallsikring eller hanefang, er en reile, plugg eller lignende som blokkerer hanen fra å komme i kontakt med tennstempelet (eller direkte på tennhetten på eldre mekanismer). Den har noen likheter med en tennstempelsikring ved at den deaktiveres når avtrekkeren trykkes inn slik at hanen bare kan komme i kontakt med tennstempelet (eller tennhetten) som en konsekvens av å trykke i avtrekkeren.[8]

Overføringsstang[rediger | rediger kilde]

En overføringsstang (transfer bar) er et mellomstykke som overfører energien fra hanen til tennstempelet, og fungerer således etter et annet prinsipp enn en hanesikring. Hanen og tennstempelet er her utformet slik at de ikke kan komme i direkte kontakt med hverandre og av avfyre en kamret patron, men i stedet må ha overføringsstangen som et mellomledd for å få kontakt. Stangen løftes på plass av avtrekkermekanismen, og hopper så ut av hanens bane etter et avtrekk, men sakte nok til at det er tid for hanen å slå. Ellers når avtrekkeren ikke er aktivert vil overføringsstangen være plassert utenfor hanens bevegelse, og fungerer dermed som en "fallsikring" på lignende måte som med en tennstempelsikring.[9]

Sikringshakk[rediger | rediger kilde]

Et sikringshakk er en av de eldste formene for fallsikring, og er et spor i bunnen av hanen som gjør at avtrekkerhaken kan fange og holde hanen i kort avstand fra tennstempelet eller tennhetten i halvspent stilling. De ble brukt på eldre enkeltvirkende revolvere før oppfinnelsen av hanesikringen, samt på noen bøylerifler, 1911-pistoler og haneavfyrte selvladere før tennstempelsikringen ble oppfunnet. Sikringshakket fungerer ved at brukeren spenner opp hanen med en liten avstand til tennstempelet eller tennhetten slik at det ikke overføres energi til patronen dersom skytevåpenet skulle falle i bakken, og på denne måten forebygges utilsiktet avfyring.

Et annet formål er å la avtrekkerhaken "fange" en hane som faller dersom avtrekkeren ikke er trykt inn, som for eksempel i tilfeller hvor et fall gjør at avtrekkerhaken løsner eller dersom hanen ikke var helt spent før den ble sluppet. Imidlertid er halvspenning i et sikringshakk en aktiv funksjon som må aktiveres manuelt, og hindrer ikke utilsiktet avfyring i alle tilfeller.[klargjør] Det kreves også en viss fingerferdighet og kjennskap til et skytevåpen for å halvspenne det, og halvspenning av ukjente våpen kan medføre risiko for utilsiktet avfyring.[10] Videre er sikringshakk og halvspente sikringer utsatte for brekkasjer som kan føre til utilsiktede avfyringer med til alvorlige personskader eller død som følge.[11]

Annet[rediger | rediger kilde]

Avtrekkerpens[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Avtrekkerpens

På selvladere og våpen med dobbeltvirkende avtrekker er det vanlig med en pens som kobler ut avtrekkermekanismen dersom sluttstykket ikke er helt lukket, og som krever at avtrekkeren frigjøres forbi avtrekkerpensen og klemmes inn igjen for å gjennomføre et nytt avtrekk.

En pens er ikke å anse som en sikring, men kan forhindre avfyring uten låsing eller utenfor kammeret dersom noen forsøker å gjennomføre et avtrekk mens støtbunnen er ulåst eller åpen.

Magasinpens[rediger | rediger kilde]

En magasinpens er en mekanisme som skal hindre at våpen avfyres uten magasin[3][12] ved å aktivere en intern sikring som for eksempel en tennstempelsikring eller en avtrekkerpens.[3][13] Et tidlig eksempel på bruken var i Browning Hi-Power pistol 1935,[14] men ellers har magasinpens historisk vært lite utbredt i våpendesign. I 2006 innførte California en lov krevde magasinpens på alle nye pistoldesign solgt i staten fra og med 2007.

Magasinpenser er omdiskuterte ettersom våpenet vil oppføre seg som det er tomt når man tar ut magasinet mens det er en patron i kammeret, men vil oppføre seg som det er ladd igjen når man setter inn et tomt magasin, hvilket kan være farlig og oppleves som uventet dersom man glemmer eller ikke er klar over at det er en patron i kammeret. Med andre ord vil ikke avtrekk i en nedspenningskasse resultere i et tomt våpen ettersom patronen fremdeles vil være i kammeret på grunn av at avtrekkeren er deaktivert. Når et tomt magasin settes inn aktiveres avtrekkermekanismen på nytt selv om avtrekkeren tidligere har blitt trykket inn.

Sporting Arms and Ammunition Manufacturers Institute har uttalt at en åpenbar bekymring med magasinpens er at bestemmelse om våpenets tilstand blir knyttet til om det står et magasin i våpenet i stedet for å sjekke at kammeret faktisk er tomt, hvilket strider mot normal våpenhåndtering.

Ladd kammer-indikator[rediger | rediger kilde]

Ruger SR9 med ladd kammer-indikatorer med synlig og følbar advarsel til skytteren. Påført tekst "ladd når oppe" og med rød farge som skiller seg fra resten av våpenet.

En ladd kammer-indikator egentlig ikke en sikring, men gir en visuell varsling til skytteren om at det er en patron i kammeret. Slike innretninger har eksistert i flere tiår,[15] men har fått begrenset utbredelse og anses ikke som effektive for uutdannede brukere.[13] Indikatoren forstyrrer ikke siktebildet, men kan varsle en trent bruker og være med på å forebygge uaktsom avfyring av et våpen.

Mens en ladd kammer-indikator indikerer at et kammer er ladd fungerer et kammerflagg motsatt ved å indikere at et kammer er tomt.

Ulike våpen[rediger | rediger kilde]

Enkeltvirkende revolvere[rediger | rediger kilde]

De fleste enkeltvirkende revolvere har ingen ekstern sikring. Eldre design fra før den amerikanske borgerkrigen hadde ingen indre sikringer for å gjøre dem fallsikre, og ble vanligvis båret med tomt kammer under hanen. Mange eldre enkeltvirkende revolvere har en et halvspent "sikringshakk" på hanen, men disse er ikke fallsikre.[16] Moderne enkeltvirkende revolvere laget etter midten av 1970-årene har nesten alltid en innvendig sikring, for eksempel en hanesikring eller overføringsstang, og kan bæres trygt på ladd kammer under hanen.

Noen enkeltvirkende revolvere har avlastningspor mellom kamrene i tønnen hvor hanen kan hvile direkte på tønnen uten fare for komme i kontakt med patroner eller tennhetter. Disse er også kjent som "sikringhakk", og finnes vanligvis på svartkruttrevolvere, men også på noen patronrevolvere.[17]

Dobbeltvirkende revolvere[rediger | rediger kilde]

De fleste dobbeltvirkende revolvere har ingen eksterne sikringer, og det tunge avtrekket anses som tilstrekkelig sikring. De fleste moderne dobbeltvirkende revolvere har også en innvendig siking, enten en hanesikring eller overføringsstang for å hindre avfyring uten at avtrekkeren trykkes inn.

Rifler[rediger | rediger kilde]

Zastava M48 med flaggsikring på sluttstykket

Rifler kommer med mange ulike typer sikringer. Noen har en tverrgående sikringsknapp i underbeslaget, mens flaggsikring bak på sluttstykket er et annet eksempel. På eldre bøylerifler av Winchester Model 94 ble det brukt halvspent-hakk på hanen, men dette ble redesignet i 1893 på grunn av flere utilsiktede avfyringer. Noen våpen har sikring i avtrekkerbøylen, som for eksempel SIG Sauer 200 STR, M1 Garand, Ruger Mini-14 rifle og Marlin Camp Carbine.[18]

Noen sylinderlåsrifler har tre stillinger for sikringen, hvor den ene brukes for å avgi ild, den andre sikrer og låser sluttstykket, mens den siste sikrer og lar sluttstykket veksles slik at man kan tømme våpenet (tømme kammeret og plyndre innvendige magasin).[19]

Hagler[rediger | rediger kilde]

De fleste over/under hagler som selges i dag har dobbeltvirkende sikring (sperrer både hanefall og avtrekk). De fleste moderne pumpe- og selvladende hagler er utstyrt med enkeltvirkende sikring (hanefang).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Muramatsu, Kevin. Gun Digest Guide to Maintaining & Accessorizing Firearms. Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 208. ISBN 978-1-4402-3999-1. 
  2. ^ Ramage, Ken. «The history of Glock Inc.». Handguns 2007 – 19th Edition. Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 37. ISBN 1-4402-2676-8. 
  3. ^ a b c d Hendrick, Hal W.; Paradis, Paul; Hornick, Richard J. Human Factors Issues in Handgun Safety and Forensics. CRC Press. ISBN 978-1-4200-6297-7. Hendrick, Hal W.; Paradis, Paul; Hornick, Richard J. (2010). Human Factors Issues in Handgun Safety and Forensics. CRC Press. pp. 71–72. ISBN 978-1-4200-6297-7.
  4. ^ Hogg, Ian; Gander, Terry J. (20. september 2005). Jane's Guns Recognition Guide 4e. HarperCollins. s. 43. ISBN 978-0-00-718328-9. 
  5. ^ "The Radom Pistol" by Robert J. Berger (cf. p. 10)
  6. ^ Press, Greenwood. Exploring Gun Use in America: Children and guns. Greenwood Press. s. 102. ISBN 978-0-313-32899-2. 
  7. ^ Sweeney, Patrick. «The firing pin controversy». The Gun Digest Book of the 1911. Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 181. ISBN 0-89689-269-7. 
  8. ^ M.D., Vincent J.M. DiMaio (30. desember 1998). Gunshot Wounds: Practical Aspects of Firearms, Ballistics, and Forensic Techniques, SECOND EDITION. CRC Press. s. 372. ISBN 978-1-4200-4837-7. 
  9. ^ Campbell, Robert K. The Gun Digest Book of Personal Protection & Home Defense. Iola, Wisconsin: Krause Publications. ISBN 978-1-4402-2443-0. 
  10. ^ Sweeney, Patrick (3. desember 2009). Gunsmithing – Pistols and Revolvers. Iola, Wisconsin: Gun Digest Books. s. 61. ISBN 978-1-4402-0389-3. 
  11. ^ «Media Resources | Winchester Ammunition». 
  12. ^ Meier, Barry (19. mars 1999). «Gun Producers' Use of a Safety Device Is Called Erratic». NY Times. Besøkt 28. april 2016. «Many law-enforcement agencies, including the Federal Bureau of Investigation, do not want a magazine safety.» 
  13. ^ a b «Owner Recognition Technology» (PDF). Sporting Arms and Ammunition Manufacturers' Institute. Arkivert fra originalen (PDF) 29. april 2016. Besøkt 15. januar 2023. "Owner Recognition Technology" Arkivert 29. april 2016 hos Wayback Machine. (PDF). Background Paper #9. Sporting Arms and Ammunition Manufacturers' Institute (SAMMI Item Number 229). 17 April 2009. Retrieved 28 April 2016.
  14. ^ Hacker, Rick (11. september 2015). «Magazine Disconnect». American Rifleman. Besøkt 28. april 2016. 
  15. ^ Walker, Robert E. (21. mars 2013). Cartridges and Firearm Identification. CRC Press. ISBN 978-1-4665-8881-3. 
  16. ^ Keith, Elmer (1955). Sixguns by Keith, New York, Bonanza Books. p.12
  17. ^ Cumpston, Mike. Percussion Pistols and Revolvers: History, Performance and Practical Use. iUniverse. s. 130. ISBN 978-0-595-35796-3. 
  18. ^ Thompson, Leroy. The M1 Garand. Osprey Publishing. s. 28. ISBN 978-1-78096-434-8. 
  19. ^ Haas, Frank De. Bolt Action Rifles. Iola, Wisconsin: Krause Publications. ISBN 0-87349-660-4. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sikring_(skytevåpen)&oldid=24193827»