Banda Singh Bahadur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Banda Singh Bahadur
Banda Singh Bahadur.jpg
FødtLacchman Dev
27. oktober 1670Rediger på Wikidata
RajauriRediger på Wikidata
Død9. juni 1716Rediger på Wikidata (45 år)
DelhiRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata

Banda Singh Badahur (panjabi: ਬੰਦਾ ਸਿੰਘ ਬਹਾਦ; født 27. oktober 1670 i Rajauri i Jammu i Mogulriket, død 9. juni 1716 i Delhi i Mogulriket), eller Banda Bairagi, født Lachman Dev var en sikhistisk kriger og martyr.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Det sikhistiske symbolet khanda.
Banda Singh Bahadur

Han var opprinnelig en minhasrajput, og etter at han møtte Gobindh Singh, den tiende sikh-guruen, konverterte han til sikhismen og deltok i en kamp mot de muslimske mogulenes styre på begynnelsen av det attende århundre. Det var Guru Gobind Singh som gav ham navnet Banda Singh Badahur. Han er best kjent for å ha inntatt Sirhind, da en av mogulenes provinshovedsteder, og han blir regnet som en av khalsaens helligste martyrer.

Bandas korte bondeopprør mot moguladministrasjonen i Punjab-regionen i Nord-India var avgjørende for sikhhæren Dal Khalsa og for de sikhistiske misl-statene, og åpnet for at Ranjit Singh i 1799 kunne innta Lahore og etablere seg som maharaja av Punjab og leder for Sikhriket i 1801.

Da Banda hadde opprettet sitt styre i Punjab, avskaffet han zamindar-systemet, hvor rike aristokrater arvet store landområder og styrte over bøndene som arbeidet der, og ga bøndene selv eiendomsrett til jorda de dyrket. I slutten av 1715 ble Banda fanget av mogulenes soldater etter å lenge ha gjort motstand mot en svært overlegen styrke, og det følgende året ble han henrettet i mogulenes hovedstad.