Banda Singh Bahadur
| Banda Singh Bahadur | |||
|---|---|---|---|
| Født | Lacchman Dev 27. okt. 1670 Rajauri | ||
| Død | 9. juni 1716 Delhi | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
Banda Singh Badahur [a] (født 1670 i Rajauri i Jammu i Mogulriket, død 1716 i Delhi i Mogulriket), eller Banda Bairagi, født Lachman Dev var en sikhistisk kriger og martyr.[1][2][3]
Biografi
[rediger | rediger kilde]

Han var opprinnelig en minhasrajput, og etter at han møtte Gobindh Singh, den tiende sikh-guruen, konverterte han til sikhismen og deltok i en kamp mot de muslimske mogulenes styre på begynnelsen av det attende århundre. Det var Guru Gobind Singh som gav ham navnet Banda Singh Badahur. Han er best kjent for å ha inntatt Sirhind, da en av mogulenes provinshovedsteder, og han blir regnet som en av khalsaens helligste martyrer.
Bandas korte bondeopprør mot moguladministrasjonen i Punjab-regionen i Nord-India var avgjørende for sikhhæren Dal Khalsa og for de sikhistiske misl-statene, og åpnet for at Ranjit Singh i 1799 kunne innta Lahore og etablere seg som maharaja av Punjab og leder for Sikhriket i 1801.
Da Banda hadde opprettet sitt styre i Punjab, avskaffet han zamindar-systemet, hvor rike aristokrater arvet store landområder og styrte over bøndene som arbeidet der, og ga bøndene selv eiendomsrett til jorda de dyrket. I slutten av 1715 ble Banda fanget av mogulenes soldater etter å lenge ha gjort motstand mot en svært overlegen styrke, og det følgende året ble han henrettet i mogulenes hovedstad.
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rajmohan Gandhi (1999). Revenge and Reconciliation. Penguin Books India. s. 117–18. ISBN 9780140290455.
- ^ Ganda Singh. «Banda Singh Bahadur». Encyclopaedia of Sikhism, Punjabi University Patiala. Besøkt 17.10.2024.
- ^ «Banda Singh Bahadur». Encyclopedia Britannica.
