Hopp til innhold

Kristenretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kristenretten var i førreformatorisk tid den del av norsk rett som omhandlet kirkelige forhold. Dette gjaldt organisering av kirken, regulering av forholdet mellom kirken og det verdslige samfunn brudd på kirkens moralbud der disse var støttet av lovbud. Den første kirkeretten skal ha blitt satt av Olav Haraldsson og biskop GrimkjellMostratinget i 1024, men den eldste versjonen som er bevart er i fra den senere Gulatingsloven. Fram til Magnus Lagabøtes tid var kristenretten del av landskapslovene.