Sigrid Fridman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigrid Fridman
Sigrid Fridman.jpg
FødtSigrid Carolina Sofia Fridman
23. november 1879[1][2]
Haparanda
Død8. januar 1963[1][2] (83 år)
Kungsholmen
Utdannet ved Arvedson's Gymnastics Institute, Académie de la Grande Chaumière
Beskjeftigelse Fysioterapeut, billedhugger
Nasjonalitet Sverige

Kentauren på Observatoriekullen i Stockholm
Muramaris fontän, Villa Muramaris, Gotland

Sigrid Karolina Sofia Fridman, født 23. november 1879 i Haparanda, død 8. januar 1963, var en svensk skulptør og poet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hun var datter til forstmannen Carl Gustaf Fridman og Mathilda Christina Bruhn. Etter endte studier ved J.Arvedsons gymnastiska institut flyttet Fridman til London, hvor hun arbeidet som fysioterpeut. Fridman startet med å lage skulpturer som et tidsfordriv i 1911, men for å lære seg teknikken arbeidet hun i et London-atelier. Fridman videreutdannet seg siden på Académie de la Grande Chaumière i Paris 1912-1914 og i 1916 under ledelse av Antoine Bourdelle, deretter foretok hun studiereiser til blant annet Italia, Tysklansd, Hellas, Spania og Portugal.

I Nasjonalmuséet i Stockholm[3] sine samlinger finnes en portrettbyste av litteraturkritikeren Klara Johanson, som Sigrid Fridman gjorde i 1924. De hadde under 1920-tallet en lidenskapelig relasjon. Klara Johanson forsvarte også Sigrid Fridman i offentlige debatter om hennes skulpturer og skrev i 1948 boken Sigrid Fridman och andra konstnärer: en krigsbok..[4]

Til hennes mest kjente verk hører bronseskulpturen Kentauren som ble reist i 1939 på Observatoriekullen i Stockholm. Fridman er representert ved Gøteborgs kunstmuseum[5], Moderne museet[6] og på Gripsholm[7].

Skulpturer i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Pingvinbrunnen, bronse, Naturhistoriska museet, Gøteborg
  • Fontän, bronse, Muramaris, Gotland
  • K.J. (Klara Johanson), bronse, 1924, Gripsholm[7]
  • Fredrika Bremer, bronse, reist 1927, Humlegarden, Stockholm
  • Kentauren, bronse reist 1939, Observatoriekullen i Stockholm, utenfor Ørebro lens museum i Ørebro
  • Ellen Key, bronse, reist 1953, Ellen Keys park, Stockholm
  • Spillende Pan, reist 1961, Härlanda, Gøteborg
  • Det dryppende treet, bronse, reist 1964, Spelbomskans plass, Stockholm
  • Kentaur, bronse, 1963, Schönströmsparken i Bollnäs

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Sigrid Fridman: Vingslag - dikt, 1912
  • Klara Johanson: Sigrid Fridman och andra konstnärer: en krigskrönika, 1948

Bilder, verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Klara Johansson: Sigrid Fridman och andra konstnärer - En krigskrönika, 1948
  • Ingrid Claréus: Stormen kring en staty, i Parnass, Stockholm, ISSN 1104-0548 , 1995:3/4 side 28-29 (behandler den Sigrid Fridmans skulptur av Fredrika Bremer i Humlegarden fra 1927 og de konflikter som var foran oppførelsen)
  • Ingrid Claréus: Staty med rabalder, i Parnass, Stockholm, ISSN 1104-0548 ; 1997:6, side18-19 (behandler problemene for Sigrid Fridman med å få skulpturen av Ellen Key akseptert av Skjønnhetsrådet for Stockholms by)
  • Siv Hackzell: Vägen till Ellen Keys park - urval och kommentarer, i Siv Hackzell (redaktør): Nytt syn på Ellen Key, 2000, ISBN 91-971749-0-4 ; Side 222-251 (behandler skulptøren Sigrid Fridman)
  • Elle-Kari Gustafsson: Skulptören Sigrid Fridman och samtiden - porträttstatyer i Stockholms publika miljö 1900-1960, 2004
  • Sveriges dödbok 1947-2006, (Cd-rom), Sveriges Släktforskarförbund
  • Svenskt konstnärslexikon del II side 245, Allhems Forlag, Malmö.
  • Svenska konstnärer, Biografisk handbok, Väbo forlag, 1987, side 158, ISBN 91-87504-00-6

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=14472, Sigrid C S Fridman, 14472
  2. ^ a b Mapping the Practice and Profession of Sculpture in Britain and Ireland 1851–1951, 9. okt. 2017, Sigrid Fridman, msib2_1205191686
  3. ^ Nationalmuseum
  4. ^ Kort till Nationalmuseums utställning Queer: begär, makt och identitet 2008 , punkt 22 Arkivert 21. august 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ Göteborgs konstmuseum
  6. ^ Moderna museet Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine.
  7. ^ a b Gripsholm

Videre lesning[rediger | rediger kilde]