Hopp til innhold

Siesta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Siesta» har flere betydninger.
Et maleri av en ung dame som tar en siesta.
Hengekøye, Gustave Courbet (1844).

En siesta er en kort hvil eller blund som blir tatt tidlig på ettermiddagen, ofte etter et middagsmåltid. En slik søvnperiode er en vanlig tradisjon i noen land, særlig der været er varmt. Begrepet «sove/hvile middag» er et liknende begrep på norsk.

Siestaen er historisk sett vanlig på tvers av Middelhavet og Sør-Europa. Det er den tradisjonelle dagssøvnen i Spania og, grunnet spansk innflytelse, Filippinene, samt mange latinamerikanske land. Ordet siesta på spansk kommer opprinnelig fra det latinske ordet hora sexta, «sjette time»,[1] (ved å telle fra daggry, dermed «midtdagshvile»). Siesta er også utbredt i Italia (der under navnet riposo eller pisolino), hvor museer, kirker og butikker stenger midt på dagen slik at innehaverne kan gå hjem for å innta en lang lunsj, og muligens hvile under dagens varmeste timer. Einhards Karl den stores liv fra middelalderen forteller om keiserens sommersiesta:: «om sommeren, etter sitt middagsmåltid, spiste han litt frukt og tok en drink til; han ville deretter ta av sine sko og kle helt av seg, akkurat som han gjorde om natten, og hvile i to eller tre timer.»[2]

Hovedforklaringene bak den geografiske utbredelsen av den moderne siesta er høye temperaturer og et høyt inntak av mat under middagsmåltidet. Sammen fører disse to faktorer til en følelse av etterlunsjtrøtthet. I mange land som observerer siesta kan heten være utålelig tidlig på ettermiddagen, noe som gjør en pause hjemme midt på dagen ideelt.

Biologisk behov for hviler

[rediger | rediger kilde]

Menneskers søvn avhenger av en balanse mellom homeostatisk søvntendens, behovet for søvn som en funksjon av hvor lang tid har gått siden siste tilstrekkelige søvnepisode, og cirkadiske rytmer som bestemmer den ideelle timingen til en korrekt strukturert og restaurerende søvnepisode. Det homeostatiske presset etter å sove begynner å vokse når en våkner. Det cirkadiske signalet for våkenhet begynner å vokse sent på ettermiddagen. Som Harvard-professor i sovemedisin Charles A. Czeisler skriver, er det «cirkadiske system satt opp på en vakker måte for å overstyre det homostatiske drivet etter søvn.»[3]

Dermed er det, for mange, et stup når søvndrivet har blitt bygget i flere timer, og drivet for våkenhet ikke har startet enda. Dette er, som Czeisler skriver, «en flott tid for en blund».[3]

Søvnkultur

[rediger | rediger kilde]
En tannlege og farmasøyt som deler like åpningstider på øya Lipsi i Hellas.

En lang lunsjpause, inkludert en blund, er vanlig i en rekke middelhavs-, tropiske og subtropiske land. Washington Post skrev 13. februar 2007 grundig om studier i Hellas som indikerer at de som tar en blund har lavere risiko for hjerteinfarkt.[4]

I USA, Storbritannia, og i et voksende antall andre land, blir en kort blund ofte referert til som en «power nap», et begrep skapt av sosialpsykolog ved Cornell University James Maas[5] og anerkjent av andre søvnforskere som Sara Mednick[6] samt i populære medier.[7]

Spania

[rediger | rediger kilde]

I dagens Spania har en middagsblund i arbeidsuka stort sett blitt droppet av den voksne arbeiderklassen;[8] ifølge en studie fra 2009 hevdet 16,2 % av respondentene å ta en blund «daglig», mens 22 % gjorde det «av og til», 3,2 % «kun i helger» og de resterende 58,6 % «aldri».[9] Andelen av de som hevder å ta en blund daglig har minket med syv prosent, sammenlignet med en meningsmåling fra 1998.[9] Nesten tre fjerdedeler av de som tar en siesta hevdet å gjøre det på en sofa i stedet for i en seng.[9] Vanen forekommer oftere blant eldre, eller i sommerferier – da for å unngå varmen midt på dagen og utvide det sosiale liv til kjøligere kvelder og netter.

Engelskspråklig media blander ofte siestaen med en to-til-tre-timers lunsjpause, som er karakteristisk for spanske arbeidstider.[10] Dette til tross for at arbeidere er mindre sannsynlig å ha tid til en siesta, og de to hendelsene er dermed ikke nødvendigvis knyttet til hverandre.

Opphavet til praksisen i Spania var behovet for en pause i jordbruksarbeid under sommerens sviende hete.

Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge pleier mange rurale gårdseiere ofte å våkne tidlig for å skjøtte om dyrene, etterfulgt av en meget tidlig middag hvoretter to-til-tre timer søvn følger.[trenger referanse]

Siesta er heller ikke et ukjent fenomen i Norge. Senja i Troms har også hatt daglig siesta i flere hundre år. Skikken skal ha kommet dit i forbindelse med at et spansk lasteskip forliste i Sandsvika utenfor Gryllefjord.[11] Siestaen er nå fra klokken 12 til 13, og Husøy på Nord-Senja er den eneste delen av Senja som enda praktiserer denne daglige hvilepausen.[11] Gryllefjord hadde siesta fra 13 til 15 inntil midt på 1980-tallet.[12][11]

Kardiovaskulære fordeler

[rediger | rediger kilde]
La Siesta av Ramon Martí Alsina
(Museu Nacional d'Art de Catalunya).

Siestavanen har nylig blitt assosiert med en 37 prosents reduksjon i «koronar dødelighet», det vil si sykdommer som har med hjertets koronararterier å gjøre. Dette er muligens grunnet redusert stress på hjerte og kar (kardiovaskulær) under søvn på dagtid.[13]

Uansett har epidemiologiske studier på forholdet mellom kardiovaskulær helse og siesta ført til motstridende konklusjoner; dette er muligens grunnet dårlig kontroll av moderatorvariabler, som fysisk aktivitet.[trenger referanse] Det er mulig at folk som tar en siesta har andre vaner av fysisk aktivitet, for eksempler at en står opp tidligere og planlegger mer aktivitet til å finne sted om morgenen. Slike forskjeller i fysisk aktivitet kan forklare forskjellige 24-timers blodtrykksprofiler av kardiovaskulær funksjon. Selv om effekter av fysisk aktivitet kan bli avskrevet som en forklaring av forholdet mellom siesta og kardiovaskulær helse, er det fortsatt ukjent hvorvidt blunden på dagtid, liggestillingen, eller forventningen av en blund er den viktigste faktor.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Siesta» hos Nynorsk- og bokmålsordboka, UiO.
  2. ^ Einhard, Life of Charlemagne, §24.
  3. ^ a b Lambert, Craig, PhD (juli–august 2005). «Deep into Sleep. While researchers probe sleep's functions, sleep itself is becoming a lost art». Harvard Magazine. Besøkt 25. februar 2008. 
  4. ^ Stein, Rob. «Midday Naps Found to Help Fend Off Heart Disease», Washington Post, 13. februar 2007, s. A14.
  5. ^ Maas, James B. (1998) Miracle Sleep Cure: London: Thorsons
  6. ^ «The National Institute of Mental Health Power Nap Study». 1. juli 2002. Arkivert fra originalen 2. august 2002. Besøkt 1. juli 2002.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2002. Besøkt 8. april 2016. 
  7. ^ «Researchers: Power Nap Better than Caffeine to Fight Afternoon Fatigue». Fox News. 4. september 2007. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. april 2016. 
  8. ^ «Costumbres y curiosidades de España - Escuelapedia - Recursos Educativos». Arkivert fra originalen 6. oktober 2015. Besøkt 5. oktober 2015. 
  9. ^ a b c «Radiografía de la siesta en España: rompemos tópicos». Besøkt 6. april 2016. 
  10. ^ La prensa internacional ironiza: Rajoy quiere quitar la siesta|España|El País
  11. ^ a b c «På denne øya stopper alt opp klokka 12 hver dag» – Nordlys.no, besøkt 8. april 2016
  12. ^ «Nasjonale turistveier: Senja» – Nettavisen.no Arkivert 7. juli 2015 hos Wayback Machine., besøkt 8. april 2016
  13. ^ Naska et al., 2007
  14. ^ Zaregarizi, M. 2012

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Naska, A., Oikonomou, E., Trichopoulou, A., Psaltopoulou, T. & Trichopoulos, D. (2007): «Siesta in healthy adults and coronary mortality in the general population» i: Archives of Internal Medicine 167, s. 296-301.
  • Zaregarizi, MohammadReza; Edwards, Ben; George, Keith; Harrison, Yvonne; Jones, Helen & Atkinson, Greg (2007): «Acute changes in cardiovascular function during the onset period of daytime sleep: Comparison to lying awake and standing» i: American J Appl Physiol 103, s. 1332-1338.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Siesta&oldid=24426358»