Siegfried Selberherr
Siegfried Selberherr | |||
---|---|---|---|
Født | 3. aug. 1955 (69 år) Klosterneuburg | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Technische Universität Wien (–1981)[1] | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Medlem av | Institute of Electrical and Electronics Engineers Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Academia Europaea (2013–) (tilknytning: AE section Informatics)[2] | ||
Utmerkelser | Stort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike Wilhelm-Exner-medaljen (1994)[3] Erwin Schrödinger-prisen (2001) IEEE Fellow (1993)[4] IEEEs Cledo Brunetti-utmerkelse (2018)[5] | ||
Arbeidssted | Technische Universität Wien (1988–)[6] | ||
Fagfelt | Mikroelektronikk | ||
Doktorgrads- studenter | Clemens Heitzinger[1] |
Siegfried Selberherr (født 1955) er en østerriksk forsker innen mikroelektronikk. Han er en professor ved Institutt for mikroelektronikk[7] ved Wiens tekniske universitetet[8] (tysk: Technische Universität Wien, TU Wien). Hans primære forskningsinteresse er modellering og simulering av fysiske fenomener innen mikroelektronikk.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Siden 1988 har Siegfried Selberherr vært professor i programvareteknologi for mikroelektroniske systemer ved TU Wien. Han studerte elektroteknikk ved TU Wien, hvor han mottok graden 'Diplom-Ingenieur' og doktorgrad i teknisk vitenskap i henholdsvis 1978 og 1981, og habiliteringen i 1984. Deretter jobbet han som gjesteforsker ved Bell Laboratories en stund. Mellom 1996 og 2020 var pofessor Selberherr en "Distinguished Lecturer" i IEEE Electron Devices Society. I mange år var Prof. Selberherr leder for Institutt for mikroelektronikk ved TU Wien (nå ledes instituttet av hans yngre kollega Tibor Grasser). I årene 1998-2005 var han dekan ved Fakultet for elektroteknikk og informasjonsteknologi[9]. I tillegg, mellom 2001 og 2018 var han medlem og nestleder av representantskapet til ams AG[10] og har siden da fungert som vitenskapelig rådgiver for styret. Siden 2004 har han vært medlem av det rådgivende styre for Inter-University Department for Agrobiotechnology (IFA-Tulln)[11].
Prestasjoner
[rediger | rediger kilde]I sin vitenskapelige karriere har Prof. Selberherr, med sine forskerteam, publisert så langt over 400 tidsskrifter og over 1200 artikler i konferansesaker, hvorav mer enn 250 har vært med et invitert foredrag. I tillegg har han gitt ut to bøker og medredigert mer enn 40 bind, og har hittil veiledet mer enn 100 avhandlinger. Gjennom sitt forskningsarbeid har professor Selberherr utviklet en simulator for "Metal-Oxide-Semiconductor"-enheter (MINIMOS), der en mobilitetsmodell for ladingsbærere er implementert, som er oppkalt etter ham. I tillegg, har han ledet flere forskningsprosjekter med kjente halvlederselskaper og finansieringsbyråer, som det østerrikske vitenskapsfondet (FWF)[12], Christian Doppler Research Association (CDG)[13] og det europeiske forskningsrådet (ERC).
Priser
[rediger | rediger kilde](Utvalg)
- 2021: Fellow av 'Asia-Pacific Artificial Intelligence Association, AAIA'[14]
- 2021: 'Life Fellow' av 'Institute of Electrical and Electronics Engineers, IEEE'
- 2018: 'Cledo Brunetti Award' av 'Institute of Electrical and Electronics Engineers, IEEE'
- 2015: 'Franz Dinghofer Medal' av 'Dinghofer Institute'
- 2014: 'Marin Drinov decoration of honour on ribbon' av 'Bulgarian Academy of Sciences'[15]
- 2013: 'Full Member' av Academia Europaea
- 2011: 'Silver Commander's Cross of the Order of Merit for Distinguished Service for the Federal Province of Lower Austria'
- 2009: 'Advanced Grant' av det europeiske forskningsrådet[16]
- 2006: 'Honorary Doctorate' av Universitetet i Niš
- 2005: 'Grand Decoration of Honour for Services to the Republic of Austria'[17]
- 2004: 'Full Member' av Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
- 2001: 'Erwin Schrödinger Award' av Østerrikes vitenskapsakademi
- 1994: 'Wilhelm Exner Medal' av 'Austrian Association for Small and Medium-sized Enterprises, ÖGV'[18][19]
- 1993: 'Fellow' av 'Institute of Electrical and Electronics Engineers, IEEE'
- 1986: 'Heinz Zemanek Award' av 'Austrian Computer Society, ÖCG'[20]
- 1983: 'Dr. Ernst Fehrer Award' av Wiens teknsike universitetet[21]
Viktige publikasjoner
[rediger | rediger kilde](Utvalg)
Journaler
[rediger | rediger kilde]- L. Filipovic, S. Selberherr. Thermo-Electro-Mechanical Simulation of Semiconductor Metal Oxide Gas Sensors., Materials, Vol.12, No.15 pp. 2410-1–2410-37, 2019, doi:10.3390/ma12152410.
- V. Sverdlov, S. Selberherr. Silicon Spintronics: Progress and Challenges., Physics Reports, Vol.585, pp. 1–40, 2015, doi:10.1016/j.physrep.2015.05.002.
- H. Ceric, S. Selberherr. Electromigration in Submicron Interconnect Features of Integrated Circuits., Materials Science and Engineering R, Vol.71, pp. 53–86, 2011, doi:10.1016/j.mser.2010.09.001.
- V. Sverdlov, E. Ungersboeck, H. Kosina, S. Selberherr. Current Transport Models for Nanoscale Semiconductor Devices., Materials Science and Engineering R, Vol.58, No.6-7, pp. 228–270, 2008, doi:10.1016/j.mser.2007.11.001.
- T. Grasser, T.-W. Tang, H. Kosina, S. Selberherr. A Review of Hydrodynamic and Energy-Transport Models for Semiconductor Device Simulation., Proceedings of the IEEE, Vol.91, No.2, pp. 251–274, 2003, doi:10.1109/JPROC.2002.808150.
- S. Selberherr, A. Schütz, H. Pötzl. MINIMOS – A Two-Dimensional MOS Transistor Analyzer., IEEE Trans.Electron Devices, Vol.ED-27, No.8, pp. 1540–1550, 1980, doi:10.1109/T-ED.1980.20068.
Bøker
[rediger | rediger kilde]- M. Nedjalkov, I. Dimov, S. Selberherr. Stochastic Approaches to Electron Transport in Micro- and Nanostructures, Birkhäuser, Basel, ISBN 978-3-030-67916-3, 214 pages, 2021, doi:10.1007/978-3-030-67917-0.
- R. Klima, S. Selberherr. Programmieren in C, 3. Auflage, Springer-Verlag, Wien-New York, ISBN 978-3-7091-0392-0, 366 pages, 2010, doi:10.1007/978-3-7091-0393-7.
- J.W. Swart, S. Selberherr, A.A. Susin, J.A. Diniz, N. Morimoto. (Eds.) Microelectronics Technology and Devices, The Electrochemical Society, ISBN 978-1-56677-646-2, 661 pages, 2008.
- T. Grasser, S. Selberherr. (Eds.) Simulation of Semiconductor Processes and Devices, Springer-Verlag, Wien-New York, ISBN 978-3-211-72860-4, 460 pages, 2007, doi:10.1007/978-3-211-72861-1.
- F. Fasching, S. Halama, S. Selberherr. (Eds.) Technology CAD Systems, Springer-Verlag, Wien-New York, ISBN 978-3-7091-9317-4, 309 pages, 1993, doi:10.1007/978-3-7091-9315-0.
- S. Selberherr. Analysis and Simulation of Semiconductor Devices, Springer-Verlag, Wien-New York, ISBN 978-3-7091-8754-8, 294 pages, 1984, doi:10.1007/978-3-7091-8752-4.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ services27.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ ORCID Public Data File 2023, filnavn i arkiv 0000-0002-5583-6177.xml, pub.orcid.org, sist oppdatert 27. februar 2020, besøkt 10. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Institutt for mikroelektronikk
- ^ Wiens tekniske universitetet
- ^ Fakultet for elektroteknikk og informasjonsteknologi
- ^ ams AG
- ^ IFA-Tulln
- ^ FWF
- ^ CDG
- ^ Asia-Pacific Artificial Intelligence Association, AAIA
- ^ 'Bulgarian Academy of Sciences'
- ^ «ERC Advanced Grant 'MOSILSPIN'». Arkivert fra originalen 17. desember 2021. Besøkt 3. februar 2022.
- ^ «Reply to a parliamentary question about the Decoration of Honour» (PDF) (på tysk). s. 1698. Besøkt 1. november 2012.
- ^ Editor, ÖGV. (2015). Wilhelm Exner Medal. Austrian Trade Association. ÖGV. Austria.
- ^ Austrian Association for Small and Medium-sized Enterprises
- ^ Austrian Computer Society
- ^ Wiens tekniske universitetet