Siegfried Selberherr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Siegfried Selberherr
Født3. aug. 1955Rediger på Wikidata (68 år)
Klosterneuburg
BeskjeftigelseFysiker, ingeniør, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTechnische Universität Wien (–1981)[1]
NasjonalitetØsterrike
Medlem avInstitute of Electrical and Electronics Engineers
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst
Academia Europaea (2013–) (tilknytning: AE section Informatics)[2]
UtmerkelserStort utmerkelse for fortjenster for republikken Østerrike
Wilhelm-Exner-medaljen (1994)[3]
Erwin Schrödinger-prisen (2001)
IEEE Fellow (1993)[4]
IEEEs Cledo Brunetti-utmerkelse (2018)[5]
ArbeidsstedTechnische Universität Wien (1988–)[6]
FagfeltMikroelektronikk
Doktorgrads-
studenter
Clemens Heitzinger[1]

Siegfried Selberherr (født 3. august 1955 i Klosterneuburg) er en østerriksk forsker innen mikroelektronikk. Han er en professor ved Institutt for mikroelektronikk[7] ved Wiens tekniske universitetet[8] (tysk: Technische Universität Wien, TU Wien). Hans primære forskningsinteresse er modellering og simulering av fysiske fenomener innen mikroelektronikk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Siden 1988 har Siegfried Selberherr vært professor i programvareteknologi for mikroelektroniske systemer ved TU Wien. Han studerte elektroteknikk ved TU Wien, hvor han mottok graden 'Diplom-Ingenieur' og doktorgrad i teknisk vitenskap i henholdsvis 1978 og 1981, og habiliteringen i 1984. Deretter jobbet han som gjesteforsker ved Bell Laboratories en stund. Mellom 1996 og 2020 var pofessor Selberherr en "Distinguished Lecturer" i IEEE Electron Devices Society. I mange år var Prof. Selberherr leder for Institutt for mikroelektronikk ved TU Wien (nå ledes instituttet av hans yngre kollega Tibor Grasser). I årene 1998-2005 var han dekan ved Fakultet for elektroteknikk og informasjonsteknologi[9]. I tillegg, mellom 2001 og 2018 var han medlem og nestleder av representantskapet til ams AG[10] og har siden da fungert som vitenskapelig rådgiver for styret. Siden 2004 har han vært medlem av det rådgivende styre for Inter-University Department for Agrobiotechnology (IFA-Tulln)[11].

Prestasjoner[rediger | rediger kilde]

I sin vitenskapelige karriere har Prof. Selberherr, med sine forskerteam, publisert så langt over 400 tidsskrifter og over 1200 artikler i konferansesaker, hvorav mer enn 250 har vært med et invitert foredrag. I tillegg har han gitt ut to bøker og medredigert mer enn 40 bind, og har hittil veiledet mer enn 100 avhandlinger. Gjennom sitt forskningsarbeid har professor Selberherr utviklet en simulator for "Metal-Oxide-Semiconductor"-enheter (MINIMOS), der en mobilitetsmodell for ladingsbærere er implementert, som er oppkalt etter ham. I tillegg, har han ledet flere forskningsprosjekter med kjente halvlederselskaper og finansieringsbyråer, som det østerrikske vitenskapsfondet (FWF)[12], Christian Doppler Research Association (CDG)[13] og det europeiske forskningsrådet (ERC).

Priser[rediger | rediger kilde]

(Utvalg)

Viktige publikasjoner[rediger | rediger kilde]

(Utvalg)

Journaler[rediger | rediger kilde]

  • L. Filipovic, S. Selberherr. Thermo-Electro-Mechanical Simulation of Semiconductor Metal Oxide Gas Sensors., Materials, Vol.12, No.15 pp. 2410-1–2410-37, 2019, doi:10.3390/ma12152410.
  • V. Sverdlov, S. Selberherr. Silicon Spintronics: Progress and Challenges., Physics Reports, Vol.585, pp. 1–40, 2015, doi:10.1016/j.physrep.2015.05.002.
  • H. Ceric, S. Selberherr. Electromigration in Submicron Interconnect Features of Integrated Circuits., Materials Science and Engineering R, Vol.71, pp. 53–86, 2011, doi:10.1016/j.mser.2010.09.001.
  • V. Sverdlov, E. Ungersboeck, H. Kosina, S. Selberherr. Current Transport Models for Nanoscale Semiconductor Devices., Materials Science and Engineering R, Vol.58, No.6-7, pp. 228–270, 2008, doi:10.1016/j.mser.2007.11.001.
  • T. Grasser, T.-W. Tang, H. Kosina, S. Selberherr. A Review of Hydrodynamic and Energy-Transport Models for Semiconductor Device Simulation., Proceedings of the IEEE, Vol.91, No.2, pp. 251–274, 2003, doi:10.1109/JPROC.2002.808150.
  • S. Selberherr, A. Schütz, H. Pötzl. MINIMOS – A Two-Dimensional MOS Transistor Analyzer., IEEE Trans.Electron Devices, Vol.ED-27, No.8, pp. 1540–1550, 1980, doi:10.1109/T-ED.1980.20068.

Bøker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.wilhelmexner.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ services27.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ orcid.org, besøkt 12. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Institutt for mikroelektronikk
  8. ^ Wiens tekniske universitetet
  9. ^ Fakultet for elektroteknikk og informasjonsteknologi
  10. ^ ams AG
  11. ^ IFA-Tulln
  12. ^ FWF
  13. ^ CDG
  14. ^ Asia-Pacific Artificial Intelligence Association, AAIA
  15. ^ 'Bulgarian Academy of Sciences'
  16. ^ «ERC Advanced Grant 'MOSILSPIN'». Arkivert fra originalen 17. desember 2021. Besøkt 3. februar 2022. 
  17. ^ «Reply to a parliamentary question about the Decoration of Honour» (PDF) (tysk). s. 1698. Besøkt 1. november 2012. 
  18. ^ Editor, ÖGV. (2015). Wilhelm Exner Medal. Austrian Trade Association. ÖGV. Austria.
  19. ^ Austrian Association for Small and Medium-sized Enterprises
  20. ^ Austrian Computer Society
  21. ^ Wiens tekniske universitetet