Vepseglassvinge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sesia melanocephala»)
Vepseglassvinge
Nomenklatur
Sesia melanocephala
Dalman, 1816
Populærnavn
vepseglassvinge
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieGlassvinger
SlektSesia
Økologi
Habitat: skog med osp
Utbredelse: Europa

Vepseglassvinge (Sesia melanocephala) er en sommerfugl som tilhører familien glassvinger (Sesiidae). Den er bare funnet i Akershus og Vest-Agder i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 27 – 38 mm), ganske kraftig og mørk glassvinge. Den kjennes lett fra andre store glassvinger på den mørke fargen, og at antennene er gulbrune, ikke svarte. Antennene er gulbrune, hos hannen dobbelt kamtannede. Hodet er svart. Forkroppen (thorax) er svart med gule tegninger: doble, smale tverrstriper på sidene foran vingene, smale skråstriper som går fra bakhjørnene inn mot midten, og en bred tverrstripe bakerst. Bakkroppen er sylindrisk og nokså tykk, svart med smale, gule tverrstriper, mye smalere enn hos de andre Sesia-artene som er funnet i Norge. Forvingen er glassklar, den innerste delen av framkanten rødlig. Området fra den ytterste delen av basalcellen til vingespissen har mørk bestøvning. Bakvingen er glassklar med smal, mørk kant. Beina er kledt med ganske kort, gul behåring. Med sine gule og svarte farger er arten en ganske god etterligning av en veps, særlig på gruppen murerveps (Eumeninae).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Denne arten er knyttet til grupper av gamle osper som står solåpent til. Egnede trær må ha døde grener. Larven lever inne i stammen og ganger seg ut i den døde grenen, der den fullfører utviklingen, som tar 2 – 3 år. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli, men er meget vanskelige å finne. Den beste måten å påvise denne arten på, er å lete etter spor fra larvene på egnede ospetrær, eventuelt kan man forsøke å lokke de voksne sommerfuglene med feromoner.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Europa, bortsett fra de nordligste og vestligste delene. Fra Norge kjenner man bare to sikre funn, et gammelt funn fra Oslo (Kristiania) og et funn fra Søgne i Vest-Agder i 1974. Det er grunn til å tro at arten kan ha blitt oversett fordi det er så vanskelig å finne de voksne sommerfuglene.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler, vepseglassvinge: [1]
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]