Sender Freies Berlin
| Sender Freies Berlin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Org.form | Anstalt des öffentlichen Rechts | ||
| Bransje | Massemedier | ||
| Etablert | 12. november 1953 | ||
| Opphørt | 30. april 2003 | ||
| Hovedkontor | Berlin | ||
| Land | Tyskland | ||
| Produkt(er) | antennefjernsyn | ||
 Sender Freies Berlin 52°30′28″N 13°16′35″Ø | |||
Sender Freies Berlin (SFB, Senderen for det frie Berlin) var den offentlige allmennkringkasteren i Vest-Berlin og senere det gjenforente Berlin fra 1953 til 2003, da det ble fusjonert inn i Rundfunk Berlin-Brandenburg (RBB). Navnet Det frie Berlin var et navnene som ofte ble brukt under den kalde krigen for å betegne Vest-Berlin, som motsetning til det sovjetokkuperte Øst-Berlin og den kommunistkontrollerte kringkastingen der, Rundfunk der DDR.
SFB ble vedtatt opprettet ved lov av Berlins parlament i november 1953. SFB hadde rundt 1500 ansatte. Ved siden av SFB var det et statlig amerikansk, tyskspråklig kringkastingsselskap i Vest-Berlin, RIAS, fra 1946 til 1993, under mottoet «En fri stemme fra den frie verden». Opprettelsen av SFB hang blant annet sammen med ønsket om å få et kringkastingsselskap kontrollert av Vest-Berlins egen byregjering. Etter Tysklands gjenforening ble SFB det offentlige kringkastingsselskapet for hele Berlin, mens alle kringkastingsselskapene i DDR ble nedlagt.
Kanaler[rediger | rediger kilde]
SFB drev en rekke radio- og TV-kanaler, alene eller sammen med andre vesttyske kringkastingsselskaper. I 2003 drev SFB TV-kanalen SFB1 og i samarbeid med andre kringkastingsselskaper dessuten TV-kanalene Das Erste, Phoenix, KiKA, ARTE og 3sat. SFB drev radiokanalene 88acht, Radio Multikulti, Radio Eins, Inforadio og Radio Kultur.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jürgen Schmädeke, Berlin hören, Berlin sehen: der Sender Freies Berlin in Geschichte und Gegenwart, 1977
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sender Freies Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
