Selvmord i Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kulturell idyllisering av selvmord i Japan: Akashi Gidayu skriver sitt dødsdikt før han begår seppuku etter å ha tapt et slag i 1582.

Selvmord i Japan har blitt et betydelig nasjonalt og sosialt problem.[1][2] Japan har et av de største største antallene med selvmord i verden, og den japanske regjeringen rapporterte at anslaget for 2006 var det niende største i verden.[3] 71 prosent av selvmordene i Japan er ved menn,[2] og er den fremste dødsårsak for menn i alderen mellom 20-44 år.[4][5]

Faktorer for selvmord er arbeidsledighet (grunnet den økonomiske tilbakegangen i 1990-årene), depresjon, og sosialt press.[4] I 2007 i reviderte politimyndighetene kategoriene for selvmordsmotivene i en inndeling på 50 årsaker med opp til tre grunner listet for hvert selvmord.[6] Selvmord sporet tilbake til tap av jobb utgjorde 65,3 prosent mens de som ble tilskrevet motgang i livet økte til 34,3 prosent. Depresjon forble på toppen av listen for tredje året på rad, og økte med 7,1 prosent fra tidligere år.[6]

I japansk historie er det en lang historie med ærefulle selvmord, som eksempelvis rituelle selvmord av samuraier for å unngå å tap av ansikt eller ære som ved bli tatt til fange, eller å fly et «selvmordsfly» mot fienden under den andre verdenskrig («kamikaze»), eller angripe fienden dristig og fryktløst for ikke å føre skam på familien («banzai»).[7]

Det har vært en rask økning i selvmord siden 1990-årene. Eksempelvis var det i 1998 en 34 prosent økning over tidligere år.[1] Det har fått de japanske myndighetene til reagere ved å gi økte bevilgninger for å behandle årsaker som kan utløse selvmord og av de som blir behandlet for mislykkede selvmord.

Demografi og lokaliseringer[rediger | rediger kilde]

Vanligvis er de fleste selvmord begått av menn; over 71 prosent av selvmordsofre i 2007 var av hankjønn.[2] I 2009 hadde antallet selvmord blant menn steget med 641 til 23 473 (med de i alderen 40–69 utgjorde 40,8 prosent av totalen). Selvmord var den fremste dødsårsaken blant menn i alderen 20–44.[4][5] Menn er dobbelt så sannsynlig til foresake sin egen død etter skilsmisse enn kvinner.[8] Likevel er selvmord den fremste dødsårsaken blant japanske kvinner i alderen 15–34.[4][9]

Graden av selvmord har også økt blant de i tyveårsalderen, og i 2009 var det en topp i denne aldersgruppen for andre år på rad ved å nå 24,1 per 100 000 mennesker. Politiet[10] rapporterte likeledes en rekord for tredje året på rad blant de som var i tredve årene.[6] Graden av selvmord blant de over 60 år er også høy, skjønt mennesker i trettiårene er fortsatt mer sannsynlig til å ta sitt eget liv.[2]

I 2009 hadde antallet selvmord steget med 2 prosent til 32 845, noe som passerte antallet 30 000 for tolvte året på rad.[11] Det utgjør bortimot et selvmord for hvert 15. minutt og til sammenligning er det i USA 11 per 100 000.[4] Den japanske selvmordsraten er særlig høy sammenlignet med andre industriland.[12] I 2007 rangerte Japan først blant G8-landene for kvinnelige selvmord og på andreplass (bak Russland) for selvmord blant menn.[13]

Det mest brukte stedet for selvmord er i Aokigahara, et skogsområde ved foten av Fujifjellet.[14] I perioden som leder opp til 1988 skjedde det rundt 30 selvmord der hvert år.[15] I 1999 skjedde det 74 selvmord,[16] en rekord som først ble overgått i 2002 da det skjedde 78 selvmord.[17] Området blir patruljert av politiet og det samme året ble det funnet 83 mennesker som hadde til hensikt å ta sitt eget liv og det ble tatt med og beskyttet mot seg selv.[17]

Jernbanelinjer er også hyppig benyttet for selvmord, og hurtigtoget Chūō er særlig kjent for et høyt antall selvmord.[18]

Kulturelle holdninger overfor selvmord[rediger | rediger kilde]

Antall selvmord sett på verdensbasis per 2009.

Det japanske samfunnets holdninger overfor selvmord har vært «tolerante» i den forstand at ved mange anledninger har selvmord blitt sett på som en moralsk forsvarlig handling.[9] Offentlig diskusjon om den høye andelen selvmord har også fokusert på å gi skylden på de økonomiske vanskelige forhold som middelaldrende menn står overfor (se: Sarakin). Imidlertid har veksten av nettsider på Internett dedikert selvmord og økende antall selvmordspakter (shinjū), har gitt økt bekymring fra offentligheten og media som har betraktet slike pakter som «tankeløse».[9]

I 1703 skrev Chikamatsu Monzaemon et stykke for dukketeater kalt Sonezaki Shinjuu («Kjærlighetsselvmord ved Sonezaki») som senere ble omarbeidet for kabukiteater. Inspirasjonen for stykket var et faktisk dobbelt selvmord som hadde skjedd mellom to forbudte kjærester.[19] Flere stykker om dobbelt selvmord kom og ble til sist forbudt av myndighetene for å hindre flere Julia og Romea-par på romantisk vis å ta sine egne liv.[19]

I løpet av Japans keiserår var selvmord vanlig innenfor militæret. Det omfattet selvmord som resultat av å tape et slag. Samuraiens veg til ære var via døden, og rituelle selvmord ble sett på som ærefullt. Forfatteren Yukio Mishima ble berømt for sitt rituelle selvmord (seppuku) etter å ha tatt seg ulovlig inn på forsvarsministeriets hovedkvarter i Ichigaya.[20]

Den kulturelle tradisjonen med edle selvmord har fortsatt en del gjenklang i den japanske sjelen. Mens ministeren Toshikatsu Matsuoka ble etterforsket for en skandale angående kostnader, tok han sitt liv i 2007. Guvernøren for Tokyo, Shintaro Ishihara, beskrev ham som «en sann samurai» for å opprettholde sin ære. Ishihara har også vært med på å produsere en film som glorifiserte minnet og tapperheten til kamikazepiloter under den andre verdenskrig.[21]

Myndighetenes reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Til tross for den økonomiske oppsvingen i 2007, fortsatte antallet selvmord å være høyt, noe som førte til bekymring for den japanske regjeringen.[22] Situasjonen ble beskrevet som meget alvorlig og oppfordret kommunene til å virkesette virkemidler basert på ulike realiteter.[5] I 2007 offentliggjorde regjeringen en plan i ni steg, «hvitbok mot selvmord», som den håpet ville bremse selvmord med rundt tyve prosent innen 2017.[22] Dette målet oppmuntret til å undersøke årsakene for selvmord for således å forhindre at de skjedde, endre de kulturelle holdningene overfor selvmord, og bedre behandlingen av mislykkede selvmordsforsøk.[22] I 2009 avsatte myndighetene 15,8 milliarder yen for strategier som hadde til hensikt å forhindre selvmord. Naoto Kan, den tidligere statsministeren, har uttalt sitt ønske om å «minimalisere mangelen på lykke» i landet og har gjentatte ganger uttalt seg om behovet for å redusere Japans høye antall med selvmord.[21]

Japan har avsatt 12,4 milliarder yen (tilsvarende 133 millioner dollar) i tiltak mot selvmord for skatteåret 2010 som ender i mars 2011 og med planer om finansiere offentlig rådgivning for de med overveldende gjeld og for de som har behov for behandling for depresjon.[23]

Midt i den samlede økningen i selvpåførte dødsfall for 2009 hevdet regjeringen at det hadde vært oppmuntrende tegn siden september. Statsministerens kontor uttalte at antallet månedlige selvmord hadde gått tilbake år-til-år mellom september 2009 og april 2010.[23] I henhold til foreløpige tall som er sammenstilt av NPA, hadde antallet selvmord kun gått tilbake med 0,9 prosent fra året før.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Strom, Stephanie (15. juli 1999): «In Japan, Mired in Recession, Suicides Soar», The New York Times, seksjon Health.
  2. ^ a b c d Lewis, Leo (19. juni 2008): «Japan gripped by suicide epidemic». The Times.
  3. ^ «Girl's suicide leaves dozens ill from fumes». Asia (CNN.com). 24. april 2008. Arkivert fra originalen.
  4. ^ a b c d e Chambers, Andrew (3. august 2010): «Japan: ending the culture of the 'honourable' suicide». The Guardian.
  5. ^ a b c «Suicides Top 30,000 Cases in Japan for 12th Straight Year». Jiji Press Ticker Service. 11. juni 2010.
  6. ^ a b c d «Suicides due to hardships in life, job loss up sharply in 2009». Japan Economic Newswire. 13. mai 2010.
  7. ^ Harris, Edward S.: «The Moral Dimensions of Properly Evaluating and Defining Suicide», Chowan College. Sitat: «In Japanese culture, for example, there are basically two types of suicide: honorable and dishonorable suicide. Honorable suicide is a means of protecting the reputation of one’s family after a member has been found guilty a of dishonorable deed such as embezzlement or flunking out of college, or to save the nation as in the case of the kamikaze pilots in World War II. Dishonorable suicide is when one takes his or her life for personal reasons in order to escape some turmoil. This is thought of as a cowardly way out of life and a coward can only bring dishonor to his family.»
  8. ^ «The different impacts of socio-economic factors on suicide between males and females». Obesity, Fitness & Wellness Week. 14. august 2010.
  9. ^ a b c Ozawa-de Silva, Chikako (Desember 2008): «Too Lonely to Die Alone: Internet Suicide Pacts and Existential Suffering in Japan». Cult Med Psychiatry 32 (4): 516–551. doi:10.1007/s11013-008-9108-0. PMID 18800195, s. 519
  10. ^ National Police Agency (NPA), Keisatsu-chō
  11. ^ "Suicides in Japan top 30,000 for 12th straight year, may surpass 2008 numbers". The Mainichi Daily News. 26. desember 2009
  12. ^ «Asia:Japan: Guidelines to Reduce Suicide Rate». World (The New York Times). 9. juni 2007.
  13. ^ Prideaux, Eric: «World's suicide capital — tough image to shake», The Japan Times, 20. november 2007, s. 3
  14. ^ McCurry, Justin (19. juni 2008): «Nearly 100 Japanese commit suicide each day». The Guardian.
  15. ^ Takahashi, Yoshitomo (1988): «EJ383602 - Aokigahara-jukai: Suicide and Amnesia in Mt. Fuji's Black Forest». Education Resources Information Center (ERIC).
  16. ^ «Suicide manual could be banned». World: Asia-Pacific (BBC News). 10. desember 1999.
  17. ^ a b "«'Suicide forest' yields 78 corpses». The Japan Times. 7. februar 2003.
  18. ^ French, Howard W. (6. juni 2000): «Kunitachi City Journal; Japanese Trains Try to Shed a Gruesome Appeal». Health (The New York Times).
  19. ^ a b Spencer, Michael (23. september 2001): "Kabuki Story 2001". Creative Arts Net.
  20. ^ Kakutani, Michiko (15. september 1985): «Mishima: Film Examines an Affair with Death», New York Times.
  21. ^ a b Chambers, Andrew (3. august 2010): «Japan: ending the culture of the 'honourable' suicide». The Guardian (London).
  22. ^ a b c Lewis, Leo (12. november 2007): «90 suicides a day spur Japan into action». The Times (London). Abonnement nødvendig.
  23. ^ a b «Japan suicides rise to 33,000 in 2009». Associated Press Worldstream. 13. mai 2010.