Selbjørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Selbjørn
Selbjørn.JPG
Geografi
PlasseringAustevoll
Areal25 km² 
Høyeste punktKongsfjellet (185 moh )
Fylke
Kommune
Hordaland
Austevoll
Største bosetningBekkjarvik (365 innb. (2008))
Demografi
Befolkning956 (2006)
Befolkningstetthet38,2 innb/km²
Beliggenhet

Selbjørn er den nest største og nest sørligste øya i Austevoll kommune i Hordaland. Den har et flateinnhold på 25 km², og det høyeste punktet er Kongsfjellet, med 185 moh.

Sør for øya ligger Selbjørnsfjorden, som skiller Austevoll og Fitjar kommuner. Fram til 1964 hørte sørøstsida av Selbjørn til Fitjar kommune, mens nordsida var en del av Austevoll. Det største stedet på øya er tettstedet Bekkjarvik, som er et gammelt handelssted med gjestgiveri. Andre bygder er Salthella, Rabben, Grasdal og Gauksheim.

Selbjørn har bruforbindelse fra Bekkjarvik til resten av Austevoll gjennom riksvei 546, som går via Selbjørnsbrua over Bekkjarviksundet til Huftarøy. Fra Bekkjarvik går også Fv150 sørover til Gauksheim, mens Fv151 følger nordsida av øya vestover til Salthella og videre over Stolmabrua over Stolmesund til naboøya Stolmen.

Navnet Selbjørn[rediger | rediger kilde]

Tidligere navn på øya er Salbjorn i Snorre-Edda og Fornmannasoger. I 1567 ble navnet skrevet Søldbiønn og i 1723 Sælbiørn. En mener at navnet kanskje er et tabunavn, og at navnet tidligere kan ha hatt et annet dyrenavn. Fiskere skulle for eksempel ikke nevne ordet «katt» når de var ute på havet, og de kunne i stedet si «klodyret» eller «Salens bjørn», ettersom katta hørte til salen eller stua. Om Selbjørn en gang ble kalt noe med katt, så skulle ikke navnet nevnes.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Austevoll Gard og Ætt I, side 11