Selbjørn
Selbjørn | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Austevoll | ||
Areal | 25 km² | ||
Høyeste punkt | Kongsfjellet (185 moh) | ||
Fylke Kommune | Vestland Austevoll | ||
Største bosetning | Bekkjarvik (365 innb. (2008)) | ||
Demografi | |||
Befolkning | 956 (2006) | ||
Befolkningstetthet | 38,2 innb/km² | ||
Befolkningstetthet | 38,24 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Selbjørn 59°59′00″N 5°10′00″Ø | |||
Selbjørn er den nest største og nest sørligste øya i Austevoll kommune i Vestland fylke. Den har et flateinnhold på 25 km², og det høyeste punktet er Kongsfjellet, med 185 moh.
Sør for øya ligger Selbjørnsfjorden, som skiller Austevoll og Fitjar kommuner. Fram til 1964 hørte sørøstsida av Selbjørn til Fitjar kommune, mens nordsida var en del av Austevoll. Det største stedet på øya er tettstedet Bekkjarvik, som er et gammelt handelssted med gjestgiveri. Andre bygder er Salthella, Rabben, Grasdal og Gauksheim.
Selbjørn har bruforbindelse fra Bekkjarvik til resten av Austevoll gjennom riksvei 546, som går via Selbjørnsbrua over Bekkjarviksundet til Huftarøy. Fra Bekkjarvik går også Fv150 sørover til Gauksheim, mens Fv151 følger nordsida av øya vestover til Salthella og videre over Stolmabrua over Stolmesund til naboøya Stolmen.
Navnet Selbjørn
[rediger | rediger kilde]Eldre navn på øya er Salbjorn i Snorre-Edda og Fornmannasoger. I 1567 ble navnet skrevet Søldbiønn og i 1723 Sælbiørn. En mener at det kan dreie seg om et noanavn, og at stedet tidligere har hatt et annet dyrenavn. Fiskere skulle for eksempel ikke si ordet «katt» når de var til havs, men kunne i stedet si «klodyret» eller «Salens bjørn», ettersom katter hørte til salen eller stua. Om Selbjørn en gang ble kalt noe med «katt», skulle ikke navnet nevnes.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Austevoll Gard og Ætt I, side 11