Seismikk

Seismikk er en geofysisk måte å undersøke undergrunnen på. Resultatet er et «kart» som viser de geologiske strukturene.

Oljebransjen er den største kjøperen av seismikk fordi seismikk er et godt verktøy for å lete etter olje og gass. Metoden går ut på at man sender en trykkbølge (fra en luftkanon, dynamitt eller en stor vibrator) ned i jorda, deler av denne trykkbølgen blir reflektert av når den kommer til en geologisk grense. Signalet reflekteres tilbake til overflaten etter noen sekunder. Hvor lang tid signalet bruker opp og ned sier noe om hvor langt ned i jorden den geologiske grensen er. Med moderne teknologi kan man lage enorme tredimensjonale kart over undergrunnen.Seismikk deles ofte inn i to deler. Landseismikk og marin seismikk.

Landseismikk

Landseismikk er veldig arbeidsintensivt, Ofte er det over 200 arbeidere involvert i dette og det tar lang tid å kartlegge et område. Lange kabler (som mottakere av signalet reflekteres) må fraktes (bæres) og tråkkes ned i jorden. Deretter graver man et hull og fyller det med dynamitt. Senere flytter man alt utstyret f.eks. 20 meter der man graver et nytt hull og operasjonen fortsetter. Dette er mye brukt i «oljeland» som f.eks. landene i Midtøsten.

Marin Seismikk

Ramform Sovereign til kai i Stavanger, mars 2008.

I marin seismikk slepes en eller flere lange kabler, såkalte streamere, bak båten, samt luftkanoner, såkalte "gun arrays". Typisk kan slike streamere være fra 4000 til 10000 meter lange. Streamerne blir gjerne slept på 6-9 meters dyp. Dybden på streamerene blir kontrollert med dykkeplan på kablene, såkalte "birds". Et seismikkskip vil slepe disse kablene i rundt 4.5 knops hastighet, og leier inn mange, små følgeskip som sørger for å holde fiskefartøyer og andre skip unna slepet.

Rundt regnet hvert 10 sekund vil det bli sluppet ut luft under høyt trykk, et såkalt skudd, som danner en sjokkbølge som forplanter seg gjennom vannet og ned i havbunnen. Ekkoet av denne sjokkbølgen blir tatt opp ved hjelp av streamerene. Ved hjelp av avansert signalbehandling ombord og senere databehandling på land får man detaljerte kart over havbunnens geologi. Med marin seismikk kartlegger man et område tilsvarende det landseismikk bruker et døgn på i løpet av 2 minutter.

Havbunnseismikk

En undertype av marin seismikk er en type seismikk man ikke sleper sensorer i kabler etter et skip, men derimot plasserer sensorer på havbunnen.

En seismisk undersøkelse bruker for eksempel for å finne ut om det er bergarter på havbunnen som kan innholde olje og gass. Fordelen med denne metoden er at man får et bedre og mer komplekst signal fra vanskelige strukturer. Ulempen er at det koster mye tid og penger å plasserere sensorer på havbunnen.

Bruk av seismikkbildene

Eldre og mindre seismikkskip sleper få (2-5) streamere for produksjon av todimensjonale seismikkbilder, mens trenden i industrien er større skip med flere (inntil 16) streamere som produserer tredimensjonale bilder. Tredimensjonale tjenester er dyrere men mer etterspurte ettersom de øker styrken i den geologiske analysen. Det er ulike markeder og nisjer for to- og tredimensjonale tjenester, hvor todimensjonale seismikkskip er konkurransedyktige i mindre kjøpesterke markeder og i grunnere farvann. Verdensrekorden i antall slepte streamere er 17 stk, satt av seismikkskipet "Ramform Sovereign", eid av PGS. Dette ble gjort på Gullfaksfeltet i mai 2008.

Det er to ting man kan se på seismikken som oljegeologene er interessert i. Der det er muligheter for at oljen samles opp (feller), og hvilke ruter oljen flytter seg etter at den er dannet (migrasjonsveier). Man kan skyte seismikk i et område uten at man planlegger å bore der.

Ved marin seismikk kan kilden (luftkanonen) ha stor negativ innvirkning på marine sjøfugl, og dyr i sitt naturlige habitat, da både forskning og erfaring fra fiskere viser at fisk blir skremt bort fra området. Det medfører også at man ofte opplever man får arealkonflikter med fiskebåter som utøver fiske rett i nærområder hvor denne seismikken blir utført. Samtidig er seimikkfartøyer ofte en hindring for fiskebåtene (og vica versa) fordi fiskebåtene ikke kan krysse over de lange kablene og det kreves en sikkerhetssone rundt.

Seismikkselskaper

Geophysical Service Incorporated (GSI) var blant de mest suksessfulle seismikkselskaper i mer enn 50 år. GSI-medarbeideren Henry Salvatori etablerte i 1933 et annet seismikkselskap, Western Geophysical. Europeiske pionerselskaper er GECO, Seismos og Prakla, som er datterselskap til WesternGeco. De største seismikkselskapene i dag er CGGVeritas, ION Geophysical, Petroleum Geo-Services og TGS-NOPEC Geophysical Company. TGS er også det største seismikkselskapet notert på Oslo Børs. Et mindre norsk-britisk selskap er SeaBird Exploration, med hovedkvarter i Dubai og børsnotert i Oslo.