Seigmen

Seigmen
	Seigmen på Slottsfjell 2012 Hans Olav Talgø
Utmerkelser	Spellemannprisen i rock (1995) (for: Metropolis)
Opphav	Tønsberg
Tidligere navn	Klisne Seigmenn
Sjanger	Gothrock ; Industriell rock ; Alternativ rock ; Rock ;
Aktive år	1989–1999, 2005–2006, 2008, 2012, 2013, 2014–
Plateselskap	Sony BMG
Nettsted	http://opelwerk.com/korsfarer
	Medlemmer
	Sverre Økshoff ; Alex Møklebust ; Kim Ljung ; Noralf Ronthi ; Marius Roth ;
	Andre forhold
	Seigmen på Commons

Seigmen er et norsk rockeband som ble grunnlagt i 1989 under navnet Klisne Seigmenn. Bandet spiller goth- og industriinspirert rock, tungt og monumentalt med tekster på både norsk og engelsk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Seigmens medlemmer fra 1991 var Sverre Økshoff (gitar), Alex Møklebust (vokal), Kim Ljung (bass), Noralf Ronthi (trommer) og Marius Roth (gitar). Bandet hadde sin rot i det musikalske miljøet i Tønsberg. For albumet Metropolis fikk bandet Spellemannprisen 1995 i klassen rock.

Da bandet ble stiftet lovet medlemmene hverandre om at dersom en av dem ønsket å forlate bandet ville ikke de andre fortsette. «Slutter en, slutter alle.» I 1998 ønsket Økshoff å gi seg i Seigmen. De resterende medlemmene bestemte da gjøre alvor av lovnaden.^[1] I 1999 reiste de på en avskjedsturné, og avskjedskonserten ble avholdt på Rockefeller 6. mars 1999.^[2] Noen få dager etter avskjedskonserten dannet Møklebust, Ljung og Ronthi bandet Zeromancer. Marius Roth ble ikke med i Zeromancer og satset istedet på en karriere innen opera.^[3]

I forbindelse med kulturfestivalen UKA i Trondheim 20. oktober 2005 gjenoppstod bandet i Dødens dal med original besetning og original musikk.^[4]^[5] I februar 2006 holdt de seks konserter i Stavanger, Bergen og Oslo, og sommeren 2006 spilte bandet på et fåtall festivaler, blant annet på Slottsfjellfestivalen i hjembyen Tønsberg.

DVD-en Fra X til Døden ble gitt ut i august 2006 og inneholdt blant annet konserten fra Dødens dal, gamle liveopptak og dokumentarer om bandets historie og forberedelsene til gjenforeningskonserten. DVD-produksjonen ble delvis finansiert via folkefinansiering, og bidragsyterne fikk blant annet en CD-single med gjenutgivelsen av Det finnes alltid en utvei..... 19. august 2006 spilte Seigmen på Steinkjerfestivalen for omtrent 4 000 mennesker.

Seigmen spilte to utsolgte konserter på Operaen i Bjørvika 21. og 22. juni 2008.^[6] En DVD av denne konserten ble utgitt i juli 2012.

Seigmen ble bekreftet til RaumaRock, Slottsfjellfestivalen, Malakoff Rockfestival og Parkenfestivalen i 2012.

I juli 2013 spilte bandet i kronprins Haakons private festival på Skaugum i anledning kronprinsens 40-årsdag.^[7]

I november 2014 spilte Seigmen tre konserter på Støperiet i Tønsberg for å feire 20-årsjubileet for gjennombruddsalbumet Total. Konsertene var utsolgt.

I oktober 2014 annonserte bandet et nytt studioalbum,^[8] i tillegg til en turné og en del festivaler. Albumet Enola ble utgitt i 2015.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Ameneon (1993)
Total (1994)
Metropolis (1995)
Metropolis - The Grandmaster Recordings (engelsk utgave av Metropolis) (1996)
Radiowaves (1997)
Monument (samlealbum) (1999)
Rockefeller (konsertalbum) (2006)
Enola (2015)

Singler og EP-er[rediger | rediger kilde]

Pluto (1992)
Monsun (1993)
Hjernen er alene (1994)
Döderlein (1994)
Lament (1995)
Metropolis (1995)
Slaver av solen (1996)
The First Wave (1997)
The Next Wave (1997)
Mørkets øy (1997)
Döderlein (live) (2006)
Det finnes alltid en utvei.... (2006) (Gjenutgivelse i begrenset opplag. Bonus: Navnløs demo innspilt på Radio RV.)

Demo[rediger | rediger kilde]

Det finnes alltid en utvei.... (utgitt under bandnavnet Klisne Seigmenn) (1990) Innspilt på ubåtstasjonen.
(navnløs) Innspilt på Radio RV i 1990.

DVD[rediger | rediger kilde]

Fra X til døden (August 2006)
Seigmen i Operaen (Live Juni 2008) (utgitt Juli 2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Slutt med Seigmen ...men mer godt i vente». VG. 7. mars 1999. Besøkt 18. november 2018. «Slutter en, slutter alle»
^ «Slutt for Seigmen». VG. 25. november 1998. Besøkt 18. november 2018.
^ Arvid Skancke-Knutsen (7. september 2005). «Marius Roth Christensen: Fra Seigmen til Opera-pris». Norsk musikkinformasjon. Besøkt 18. november 2018.
^ Jørn Gjersøe (20. oktober 2005). «Seigmen fikk bootleg-hjelp». NRK. Besøkt 18. november 2018.
^ Stian Fjelldal (21. oktober 2005). «Seigmen strakk seg langt!». NRK. Besøkt 22. oktober 2017.
^ Lars-Ove Håhjem. «Konsert: Seigmen i Operaen». musikknyheter.no. Besøkt 22. oktober 2017.
^ «Kronprinsen spilte med Seigmen». Tønsbergs Blad. NTB. 22. juli 2013. Besøkt 22. oktober 2017.
^ Stein Østbø (21. oktober 2014). «Seigmen gjør comeback». VG. Besøkt 22. oktober 2017.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Harald Rosenløw Eeg, Bjørn Opsahl og Arvid Skancke-Knutsen: Seigmen. Cappelen Damm, 2015, ISBN 978-8-20-247139-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Seigmen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Seigmen på Discogs
(en) Seigmen på MusicBrainz
(en) Seigmen på Encyclopaedia Metallum
(en) Seigmen på Spotify
(en) Seigmen på Songkick
«Offisielt nettsted». Arkivert fra originalen 10. februar 2018. Besøkt 18. november 2018.
Omtale på www.mic.no
«Seigmenpedia». Arkivert fra originalen 23. september 2018. Besøkt 19. juni 2014.

[1] «Slutt med Seigmen ...men mer godt i vente». VG. 7. mars 1999. Besøkt 18. november 2018. «Slutter en, slutter alle»

[2] «Slutt for Seigmen». VG. 25. november 1998. Besøkt 18. november 2018.

[3] Arvid Skancke-Knutsen (7. september 2005). «Marius Roth Christensen: Fra Seigmen til Opera-pris». Norsk musikkinformasjon. Besøkt 18. november 2018.

[4] Jørn Gjersøe (20. oktober 2005). «Seigmen fikk bootleg-hjelp». NRK. Besøkt 18. november 2018.

[5] Stian Fjelldal (21. oktober 2005). «Seigmen strakk seg langt!». NRK. Besøkt 22. oktober 2017.

[6] Lars-Ove Håhjem. «Konsert: Seigmen i Operaen». musikknyheter.no. Besøkt 22. oktober 2017.

[7] «Kronprinsen spilte med Seigmen». Tønsbergs Blad. NTB. 22. juli 2013. Besøkt 22. oktober 2017.

[8] Stein Østbø (21. oktober 2014). «Seigmen gjør comeback». VG. Besøkt 22. oktober 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]