Sebastião José de Carvalho e Melo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sebastião José de Carvalho e Melo
Louis-Michel van Loo 003.jpg
Født13. mai 1699
Lisboa
Død8. mai 1782 (82 år)
Pombal
Ektefelle Eleonora Ernestina von Daun, Marquise of Pombal
Far Manuel de Carvalho e Ataíde
Barn Henrique José de Carvalho e Melo
Utdannet ved Universitetet i Coimbra
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, seismolog, byplanlegger
Nasjonalitet Portugal
Medlem av Royal Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Retrato do Marques de Pombal.jpg

Sebastião José de Carvalho e Melo, greve av Oeiras, marki av Pombal, (født 13. mai 1699 i Lisboa i Portugal, død 15. mai 1782 i Pombal i Portugal) var en portugisisk statsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Manuel de Carvalho e Ataíde, en landadelsmann med besittelser i Leiria-området, og hans hustru Teresa Luísa de Mendonça e Melo.

I ungdomstiden studerte han ved universitetet i Coimbra og tjenestegjorde så en kort tid i hæren. Han flyttet så til Lisboa, og stakk av sted sammen med Teresa de Mendonça e Almada (1689–1737), niese til greven av Arcos. De hadde giftet seg mot hennes foreldres vilje. Hennes foreldre gjorde livet vanskelig for det unge paret.[trenger referanse] Etterhvert flyttet de til Melo-besittelsene nær Pombal.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Carvalho ble greve av Oeiras i 1755 og markgreve (marki) av Pombal i 1770.[trenger referanse] Sin politiske utdannelse og kulturelle forankring fikk han i London,[trenger referanse] der han var som sendebud mellom 1739 og 1745, hvoretter han ble forflyttet til Wien. Han ble utenriksminister i 1749 og statsminister i 1756.

Pombal ble en ivrig tilhenger av en rekke av de for opplysningstiden typiske idéer. Han hadde et lysende administrativt talent og gjennomdrev sine tiltak med diktatorisk myndighet.[trenger referanse] Han kan særlig betraktes som storborgerskapets mann, og forsvarte dette bourgeoisiets interesser.[trenger referanse] Han gjennomførte en rekke tiltak i opplysningstidens ånd, fremmet som førstemann et sekulært (ikke-kirkelig) skolevesen på grunnskole- og videregåendenivå, reformerte rettspleien, stabiliserte finansene.[trenger referanse] Hans merkantilistiske handelspolitikk fremmet Portugals og de portugisiske koloniers industri og handel. Hans organisatoriske talent nådde berømthet ved hans innsats ved gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i Lisboa i 1755.[trenger referanse] Bydelen Baixa Pombalina i hovedstaden, oppført i nyklassisistisk stil, er navngitt etter ham.

Markien av Pombal, «Utvisningen av jesuittene», malt av Louis-Michel van Loo, 1766.

Pombal forsøkte å knuse «reaksjonen» anført av jesuittene og høyadelen, blant annet ved bruk av det som ble kjent som Tavoraaffæren, og kampen mot jesuittene.[trenger referanse]

Han forbød jesuitterordenen i Portugal og dets kolonier, og konfiskerte dens eiendom i 1759. Hans anti-jesuittiske sentiment hadde funnet næring ikke minst i hans diplomatiske posteringer.[trenger referanse] I London ble han kjent med de anti-jesuittiske tradisjoner som var fremvokst der i generasjonene etter den engelske reformasjon, med dens forskjellige konspirasjonsteorier.[trenger referanse] I Wien var han blitt venn med Gerhard van Swieten, en konfidant til Maria Theresa av Østerrike som var blitt en innbitt motstander mot de østerrikske jesuitters innflytelse.[trenger referanse] Som portugisisk statsminister beskyldte han jesuittene for forræderi og forsøk på kongemord, og han var også motstander av den indianerstat ordenen hadde organisert i Sør-Amerika der guarani-indianerne både var organisert uavhengig av koloniherrene og hindret deres utnyttelse som slaver, og ble til bryderi da Spania og Portugal ville justere sine koloniers grenser.[trenger referanse]

I 1760 avbrøt han de diplomatiske forbindelser med Pavestolen.

I 1773 ble slaveriet avskaffet.

I samband med Josef Is død i 1777 mistet Pombal sin støtte fra kongemakten, og dermed måtte han fratre i 1781 og ble forvist fra hoffet. Hans reformarbeide ble i store stykker tilintetgjort av den påfølgende regime.[trenger referanse]

Markien av Pombals memoarer ble utgitt i to bind i 1843.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kenneth R. Maxwell: Pombal. Paradox of the Enlightenment, Cambridge 1995.
  • Jorge Borges de Macedo: O marquês de Pombal (1699-1782), Lisboa 1982.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Sebastião José de Carvalho e Melo, 1st Marquis of Pombal – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons