Hopp til innhold

Schafteløkken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedhuset på Schafteløkken, et empirehus fra omkring 1807.
Sveitserhuset fra 1870-tallet.
Det nye aldershjemmet, tatt i bruk fra 1958.

Schafteløkken er Oslos største eksisterende tømmerbygning,[1] og fungerer i dag som forsamlingslokale og Frogner menighetshus.

I 1799 festet zahlkasserer Andreas Schaft løkken av Bernt AnkerFrogner hovedgård. Schaft gav løkken navnet Elisenberg, oppkalt etter datteren Martine Elisabeth. Hovedbygningen, som fortsatt står, ble antagelig bygd rundt 1807. Schafteløkken ble ofte benyttet som sommersted.

I 1826 døde Andreas Schaft, og enken Petronelle flyttet ut til Elisenberg på helårsbasis, men fortsatte å leie ut rom om sommeren. Historikeren Peter Andreas Munch og juristen Peter Jonas Collett var hyppige sommergjester her, og herfra skrev Collett brev til sin forlovede Camilla Wergeland, bedre kjent som Camilla Collett. På denne tiden utgjorde Elisenberg hele området fra Frognerparken til Bygdøy allé mellom Nobels gate og Frognerveien.

Etter at Petronelle Schaft solgte Schafteløkken i 1847, fulgte en rekke eierskifter. Frem til 1856 ble eiendommen eid av Sigwardt Blumenthal Petersen, før Thomas Heftye var eier i to år. Fredrik Glad Balchen kjøpte i 1858 Schafteløkken og flyttet sin skole for døvstumme hit. Skolen byttet navn til Elisenberg Døvstuminstitut, og i 1860-årene hadde den nesten 100 elever og ni lærere. En av de to første elevene som tok examen artium på skolen, var Halvard Aschehoug, som senere grunnla forlaget Aschehoug. I 1891 flyttet skolen, og bygningene på Schafteløkken ble i de påfølgende tyve årene utleid som boliger.

Frogner menighet kjøpte bygningene i 1910. Hovedbygningen ble innredet til menighetshus, mens de øvrige bygningene på tomten ble menighetens aldershjem. Et annet aldershjem ble tatt i bruk i 1958, og løkkebygningene ble brukt til ulike menighetsformål. Anlegget forfalt gradvis, og det ble laget riveplaner som skulle legge til rette for en utvidelse av Frognerhjemmet. Bygningene stod avstengt fra 1979 til 1987.

Oslo bystyre vedtok i 1985 å bevare Schafteløkken, etter innsats fra en aksjonsgruppe med arkitekt Ole Daniel Bruun i spissen. Bygningene ble med hjelp av økonomisk støtte fra kommunen satt i stand. Hovedbygningen ble restaurert og forsiktig modernisert med nytt inngangsparti og heis, og deretter gjenåpnet i september 1989. En barnehage ble åpnet i 1988, og seniorsenter i 1990. Totalt kom byggeregnskapet for rehabiliteringen av de tre bygningene på over 17 millioner kroner. På gårdsplassen står et tuntre, plantet av varaordfører Thorvald Stoltenberg i 1986.

Dagens funksjon

[rediger | rediger kilde]

Schafteløkken bærer navnet Frogner menighetshus, og skal være et samlingspunkt for alle på Frogner. Det er tilrettelagt for et rikt sosialt liv for alle aldersgrupper. Sidebygningen er ominnredet til barnehage for 30 barn, mens sveitservillaen huser Frogner seniorsenter.

Med flygel, taleforsterkningsanlegg og et velutrustet kjøkken er Schafteløkken blitt et populært selskapslokale, tilgjengelig for utleie til folk flest. Det er også en rekke møterom som leies ut til forskjellige formål.

Schafteløkken har adressen Zahlkasserer Schafts plass. Foreningen Schafteløkkens Venner ble stiftet 1984, og er åpen for medlemskap for alle som vil støtte foreningens formål, som er vern om anlegget og støtte til driften.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Schafteløkken var enorm». Skøyen Rotary Klubb. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]