Fredrik Glad Balchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Glad Balchen
Fredrik Glad Balchen - Norsk-dovemuseum.no.jpg
Født6. april 1815
Bergen
Død24. april 1899 (84 år)
Gravlagt Vestre Aker kirkegård
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Nasjonalitet Norge

Fredrik Glad Balchen (født 6. april 1815 i Bergen, død 24. april 1899 i Kristiania) var en norsk pedagog, kjent for sin døveskole i Christiania som han etablerte i 1849 og ledet frem til 1891.

Etter examen artium studerte han teologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i hjembyen mens han var timelærer hos Hartvig Nissen. Fra 1846 kunne Balchen med stipend ofre seg for døvesaken, først ved å studere hos Lars Smith (1815–60) som var forstander ved døveskolen i Trondheim, den gang landets eneste hvor man bedrev fingermetoden. Så dro han til Tyskland hos Friedrich Moritz Hill i Weißenfels og lærte seg talemetoden. Denne metoden tok han i bruk da han startet sin egen skole, først i Heiberggården i Karl Johans gate, med ikke så mange elever. I 1858 kjøpte han SchafteløkkenElisenberg fra Thomas Heftye og med nytt navn Elisenberg Døvstuminstitut blev her straks over hundre elever og ni lærere med egne bygninger for internat og syketjenester. Skolen flyttet til Vibes gate i 1891 og Balchen gikk samme året av som rektor. Han var også med i komitéen som utarbeidet Abnormskoleloven av 1. juli 1883.[1]

Blant hans elever finner man Lars Havstad (1851–1913) som var statistiker og journalist, samt forleggeren Halvard Aschehoug (1851–1880). De ble i 1871 de to første døvstumme som tok examen artium i Norge. Blant lærerne finner en Hedevig Rosing (1827–1913) som ble ansatt i 1872 og i 1881 startet egen døvstumme-skole. Balchen døde i 1899. I 1901 ble Balchens gate (Oslo) oppkalt etter ham.

Hans foreldre var kapellan Johan Peter Balchen (1783–1827) and Christiane Wilhelmine Gulbrandsen (1789–1819), han giftet seg i 1869 med Benjamine Walgerda Heiberg (1845–1926), dattera til Caspar Cappelen Heiberg (1814–1855) og Emilie Christine Hansine Bjertnæs (1824–1865).[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]