Sarpech

Sarpech med tilhørende armbånd gitt som gave fra Mir Jafar av Murshidabad til den britiske admiral Charles Watson etter slaget ved Plassey. Arbeidene er i gull med rubiner, smaragder, diamanter, en safir og en perle. Det dateres til omkring 1750. Arbeidene er i samlingene til Victoria and Albert Museum i London

Sarpech er et turbanornament benyttet som herskertegn i statene på det indiske subkontinent. Det tilsvarer det som på persisk kalles jikka eller jioga og på tyrkisk sorguch.

En sarpech er vanligvis i gull og besatt med edelstener og perler. Den har en form som krummer på toppen, ofte med en hengende perle eller edelsten i enden. Formen forklares som å ligne en fjær, en palmegren eller et mangoblad. Opprinnelig besto en sarpech av en høy del, til å feste i turbanens folder. Fra 1700-tallet av ble det vanligere med sideornamenter i underkant av hovedelementet. Disse ble over tid flere, slik at de kunne dekke det meste av turbanens fremre del.

Maharaja Bhupendra Singh av Patiala fotografert i London i 1911. Han bærer kostbarheter på klesdrakten og en turban med sarpech i kombinasjon med egrett

I Mogulriket fikk bare kongelige og andre fornemme bære sarpech. En sarpech kunne gis i gave, som en særlig æresbevisning. Senere har den blitt benyttet også av andre og sarpech kan blant annet også være en del av utstyret til en brudgom i forbindelse med bryllupsfest.

Slike turbanornamenter var tradisjonelt en del av indisk gullsmedkunst. Senere ble de også framstilt i Europa, der juvelerer som Cartier fikk oppdrag med å innfatte edelstener til sarpecher.

Noen ganger kombineres den indiske sarpech med den europeiske egrett, et prydstykke bestående av lyse fjær til å bære i håret eller på hodeplagget. En form for egrett hadde også vært i bruk i India, men da med sorte hegrefjær. Slike ble kalt kalgi. Kombinasjonen av sarpech og kalgi kalles sarpech-sant-kalgi.