Santiago Luis Copello
Santiago Luis Copello | |||
---|---|---|---|
Født | 7. jan. 1880[1][2] Argentina | ||
Død | 9. feb. 1967[1][2] (87 år) Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1902–), katolsk biskop (1919–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Argentina | ||
Gravlagt | Catedral Metropolitana de Buenos Aires | ||
Utmerkelser | Storkorset av Isabella den katolskes orden | ||
Santiago Luis Copello (født 7. januar 1880 i San Isidro i Argentina, død 9. februar 1967 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Buenos Aires 1932–1959 – skjønt han residerte i Vatikanet fra 1955 på grunn av kirkens konflikt med peronistregimet i Argentina.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI i 1935.
Konflikten som gjorde det nødvendig for kardinalen å dra i eksil, toppet seg i mai 1955 da et hyrdebrev fra de 23 argentinske biskoper ble lest fra alle prekestoler i landet.[trenger referanse] Der ble regimets kampanje mot Den katolske kirke fordømt.
- «Til de som har tapt sine stillinger, verv, gode navn og rykte, deres ressurser, og til alle dem som er blitt satt i fengsel uten lov og dom, retter vi våre trøstens og oppmuntringens ord.»[trenger referanse]
Året før hadde president Juan Peron begynt å bekymre seg over den innflytelse det katolske presteskap hadde begynt å få blant arbeidere, akademikere og studenter, og enda mer over det som så ut som spiren til et katolsk politisk parti i provinsen Cordoba.[trenger referanse] I oktober 1954 innledet Peron-regjeringen en mangeartet kampanje mot den katolske kirkes innflytelse.
Kardinal Copello deltok ved konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII og ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI.
Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1782) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Giacomo Giustiniani (1769-1843) *1817
- Erkebiskop Pietro Ostini (1775-1849) *1827
- Biskop Mariano Medrano y Cabrera (1767-1851) *1830
- Erkebiskop Mariano José de Escalada Bustillo y Zeballos (1799-1870) *1835
- Biskop Venceslao Javier José Achával y Medina, O.F.M. Obs. (1810-1898) *1868
- Erkebiskop Federico León Aneiros (Aneyros) (1826-1894) *1870
- Biskop Ángel José Toro, O.P. (1839-1904) *1888)
- Erkebiskop Uladislao Javier Castellano (1834-1900) *1892
- Biskop Juan Nepomuceno Terrero y Escalada (1850-1921) *1898
- Kardinal Santiago Luis Copello (1880-1967) *1919[3]