Santiago Carrillo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Santiago Carrillo Solares)
Hopp til: navigasjon, søk
Santiago Carrillo
Santiago Carrillo firmando en la Feria del Libro de Madrid en 2006.jpg
Født 18. januar 1915
Spania Gijón, Asturias, Spania
Død 18. september 2012 (97 år)
Spania Madrid, Spania
Far Wenceslao Carrillo
Barn José Carrillo
Yrke Politiker
Parti Partido Comunista de España,
Nasjonalitet Spania
Generalsekretær i Partido Comunista de España
1960–1982
Forgjenger Dolores Ibárruri
Etterfølger Gerardo Iglesias

Santiago José Carrillo Solares (født 18. januar 1915, død 18. september 2012) var en spansk politiker som var generalsekretær i Partido Comunista de España (PCE) mellom 1960 og 1982. Han var fra slutten av 1960-tallet en viktig talsperson for Eurokommunisme[1] og demokratisk sosialisme, og kritisk til Sovjetunionen.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ungdomsår[rediger | rediger kilde]

I 1932 ble han med i eksekutivkomiteen i den sosialistiske ungdomsorganisasjonen Juventudes Socialistas de España (JSE) og han ble redaktør av Renovación, som var organisasjonens avis.[3]

Carrillo tilhørte den mest radikale fløyen i organisasjonen. I 1933 ble han generalsekretær i Juventudes Socialistas de España, en post han beholdt fram til organisasjonen som et ledd i enhetsfrontsstrategien slo seg sammen med ungdomsorganisasjonen til PCE, Unión de Juventudes Comunistas de España (UJCE) i 1936.[4] Den nye organisasjonen fikk navnet Juventudes Socialistas Unificadas (JSU) og Carillo fortsatte som generalsekretær.

Den andre republikken og den spanske borgerkrig[rediger | rediger kilde]

Fra oktober 1934 til februar 1936 ble han satt i fengsel, på grunn av hans ivrige deltakelse i de mislykkede venstreorienterte kupp i 1934. Carrillo var på denne tiden medlem av den nasjonale revolusjonære komiteen i Spania.[trenger referanse]

Etter utbruddet av den spanske borgerkrigen, bestemte han seg for å slutte seg til det spanske kommunistpartiet. Den 7. november 1936 ble Carrillo valgt ut til bystyremedlem for den offentlige orden i Madrids forsvarsråd, som fikk den øverste makten i den beleirede hovedstaden Madrid, etter at den spanske regjeringen forlot byen.[trenger referanse]

I løpet av hans periode som bystyremedlem ble flere tusen mennesker fengslet, både militære og sivile, dette var inkludert både menn, kvinner og barn, som ble drept av kommunistiske grupper i Paracuellos-massakren som fant sted på Paracuellos del Jarama og Torrejón de Ardoz. Dette var den største massakren som ble utført innen den republikanske sektor under hele den spanske borgerkrigen.[trenger referanse]

Carrillo har gjennom hele livet sitt, sterkt benektet ethvert kjennskap eller deltakelse til noen av disse massakrene i henhold til sine personlige memoarer, men mangfoldige og pålitelig beviser viser stort personlig engasjement fra Carrillo i massakrene som hovedsakelig ble begått av flere kommunistiske elementer.[trenger referanse]

Forholdet til Sovjet[rediger | rediger kilde]

Santiago Carrillo under Tysklands Sosialistiske Enhetspartis sjette kongress i 1963.

I august 1948 fikk Carrillo personlig møte den sovjetiske statslederen Josef Stalin. Carrillo ble generalsekretær i Spania i løpet av 1960 da han erstattet den tidligere generalsekretæren Dolores Ibárruri. I 1968, da Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia, begynte Carrillo å distansere sitt kommunistparti fra Moskva.[5]

Etter Francos død[rediger | rediger kilde]

Carrillo returnerte i all hemmelighet til Spania i 1975 etter at Francisco Franco døde i november dette året. Han ble arrestert av det spanske politiet med en gang han kom tilbake til Spania, men deretter løslatt i løpet av noen få dager.[trenger referanse]

Carrillo ble valgt inn til den spanske kongressen som varamedlem til underhuset i det spanske parlamentet da han representerte Madrid distrikt i det første demokratiske valget i 1977. Carrillo ble gjenvalgt ved valgene i 1979 og 1982, men han ble tvunget til å forlate sin stilling som partileder den 6. november 1982, på grunn av de alt for få stemmesedlene som partiet ble tildelt ved parlamentsvalget i 1982.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Santiago Carillo: I morgen: Spania! - Lederen for det spanske kommunistpartiet i samtale med Regis Debray og Max Gallo (Pax, 1974) ISBN 82-530-0778-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Santiago Carillo Solares. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 11. mars 2017 fra https://snl.no/Santiago_Carillo_Solares.
  2. ^ Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 116
  3. ^ Santiago Carillo: Memorias (Planta, 1993) ISBN 84-08-01049-2
  4. ^ Spania 1936-1939: Folket i krig mot fascismen - ein marxistisk analyse (Oktober, 1976) ISBN 82-7094-134-4, s. 148
  5. ^ Gidske Andersson: Fra stalinisme til sosialdemokrati? - Politiske strømninger i Sør-Europa (Fabritius, 1979) ISBN 82-07-00433-9, s. 112-113