Sandhed til gudfrygtighed
Sandhed til Gudfrygtighed, på folkemunne «Pontoppidan», er en lærebok i kristendomskunnskap, skrevet av den danske teologen og biskopen Erik Pontoppidan i 1737. Pontoppidan skrev boken på oppdrag av kong Christian VI som lærebok i kristendomskunnskap i skolen. Alle som skulle konfirmeres, måtte kjenne innholdet, oftest tilegnet ved utenatlæring.
I Danmark var «Pontoppidan» pensum til 1794. I Norge var den i bruk til innpå 1900-tallet og brukes fremdeles i enkelte kirkesamfunn. Boka er fremdeles i handelen.
Oppbygning[rediger | rediger kilde]
Bokens fulle tittel var Sandhed til Gudfrygtighed, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Morten Luthers Liden Catechismo, Indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre. Paa Kongelig allernaadigst Befalning, til almindelig Brug. Tittelen er hentet fra Paulus' brev til Titus, kap. 1,1.[1]
Boken var formet som spørsmål og svar om troen, delt med en rekke nummererte spørsmål etterfulgt av svar. Opprinnelig var det 759 spørsmål. I senere utgaver er det 750 spørsmål, da noen ble slått sammen. Boka er bygd opp som en aktualisering og utdyping av Luthers lille katekisme og har disse kapitlene:
- Om loven
- Om troen
- Om bønnen
- Om dåpen
- Om nattverden
Innholdet ligger nært opp til en katekisme av pietismens far, Philipp Jacob Spener. Pontoppidan hadde mer sympati for den hallensiske pietisme. Der Spener var mer interessert i å beskrive livet etter omvendelsen, var Pontoppidan interessert i prosessen dit. Dette reflekteres blant annet ved at han vektla nødvendigheten av anger og omvendelse, og at den troende avstod fra dans, kortspill og teater.[2] Omvendelse måtte være avslutningen på en lang og smertefull kamp.
Siden boken var lovpålagt for bruk i skole og kirke, la den grunnlaget for vekkelser på 1800-tallet, fx «de sterke jyder», en lekmannsbevegelse i Jylland[3] som f.eks protesterte mot innføringen av Balles lærebok i stedet for Sandhed til Gudfrygtighed.[4] I Danmark-Norge var boka obligatorisk inntil 1794, da den ble erstattet av biskop Balles lærebok.
Eksempel på spørsmål og svar[rediger | rediger kilde]
Spørsmål 12:
- 12. Hvordan kan vi vite at nettopp Bibelen er det sanne Guds ord?
- Av mange ting, som f. eks.:
- – Jødene, tyrkerne og andre gamle folkeslag har holdt den for å være Guds ord.
- – Skriftene i Bibelen stemmer overens.
- – Profetiene viser seg å bli oppfylt.
- – Mange mirakler har stadfestet at Bibelen er Guds ord.
- – Dette Ordet har hatt stor framgang selv under de blodigste forfølgelser, da mange tusen martyrer ofret livet sitt for denne sannheten.
Spørsmål 750
- 750. Kan vi være sikre på å dø salig når vi tror på Kristus og lever i samfunn med ham?
- Ja, da er vi i sannhet Guds barn og arvinger til himmelen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Paulus' brev til Titus, 1,1
- ^ Martin Schwarz Lausten: Danmarks kirkehistorie (s. 184), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7
- ^ Jørgen Steens: «De stærke jyder», Kristeligt Dagblad 25. august 2003
- ^ Claus Bjørn: Fra reaktion til grundlov (Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 10; København 1990; ISBN 87-89068-12-2; s. 215f
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Sandhed til Gudfryktighed som skannet Web-bok, uib.no
- Sannhet til gudfryktighet Arkivert 17. juni 2016 hos Wayback Machine., Google Play
- Sannhet til gudfryktighet, App Store
- Sannhet til gudfryktighet, blabok hos Nasjonalbiblioteket