Salvia fruticosa
| Salvia fruticosa | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salvia fruticosa Mill. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Nepetoideae | ||
| Tribus | Mentheae | ||
| Slekt | salvieslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | kratt og klippefylte steder, maquis | ||
| Utbredelse: | det sentrale og østlige middelhavsområdet; innført til det vestlige middelhavsområdet og Kanariøyene | ||
Salvia fruticosa er en halvbusk i leppeblomstfamilien. Den er blitt brukt i flere tusen år som krydder- og medisinplante, på lignende måte som slektningen kryddersalvie (Salvia officinalis).
Planten blir opptil 150 cm høy og dufter sterkt. Stengelen er oppstigende, forvedet nederst, dekket av hvite hår og forgreinet. Bladene er tre- eller femkoblete, eller enkle. Endesmåbladet er mye større enn de andre. De avlange bladene er rynkete på oversiden og hvithårete under.
Blomsterstanden er 10–40 cm lang, og enkel eller forgreinet. Støttebladene er 3,5–8 mm lange, 2–5 mm brede, eggformede, og grønne eller lilla. Begeret er 5–11 mm langt, og lilla eller grønnlilla. Krona er blå, lilla, rosa eller hvit, og 15–30 mm lang. Blomstringstida er mars–juni.
På øvre del av stenglene sitter det ofte store galler. De er spiselige og forårsakes av gallvepsen Salviela kezivi.
Salvia fruticosa vokser i maquis, garrigue, på steinete steder og i vegkanter. Den vokser ofte sammen med Sarcopoterium spinosum og Calicotome villosa. Arten er naturlig utbredt i det sentrale og østlige middelhavsområdet østover fra Italia, Sicilia, Balkan og Kyrenaika. Den dyrkes som prydplante og er vanlig forvillet i det vestlige middelhavsområdet og Kanariøyene.
Bladene brukes til å lage en urtete som kalles faskomelo på gresk. Planten er i likhet med andre salviearter viktig for honningbier.
Planten omtales ofte med det vitenskapelige navnet Salvia triloba, som den ble gitt av Carl von Linné den yngre i 1782, men Philip Millers Salvia fruticosa fra 1768 har prioritet. Arten er formrik, og mange av formene er tidligere beskrevet som egne arter, men nå regnes disse navnene som synonymer. Det gjelder blant annet S. libanotica, S. lobryana og S. cypria.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform -
Blad og stengel -
Blomst
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 401. ISBN 0-7136-7015-0.
- O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 156–157. ISBN 82-562-0490-7. [som Salvia triloba]
- World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Salvia fruticosa». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 30. oktober 2023.
- «Salvia fruticosa». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 30. oktober 2023.
- «Salvia fruticosa». Flora iberica (PDF) (spansk). XII. Madrid: RJB/CSIC. s. 308–309.
- M.D. Zerova m.fl. (2003). «New genus and new species of cynipid gall inducing wasp (Hymenoptera: Cynipidae) and new species of chalcid wasps (Hymenoptera: Chalcidoidea) from Israel» (PDF). Journal of the Entomological Research Society. 5 (1): 35–49. ISSN 1302-0250.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Salvia fruticosa i Encyclopedia of Life
- (en) Salvia fruticosa i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Salvia fruticosa hos ITIS
- (en) Salvia fruticosa hos NCBI
- (en) Salvia fruticosa hos The International Plant Names Index
- (en) Salvia fruticosa hos Tropicos
- (en) Kategori:Salvia fruticosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salvia fruticosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Salvia fruticosa – detaljert informasjon på Wikispecies
