Salamiyah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Salamiyya,view.jpg
Moské i Salamiyah.

Salamiyah (arabisk سلمية, Salamīya) er en by og et distrikt vest i Syria i guvernementet Hama. Den ligger 33 km sørøst for Hama, 45 km nordøst for Homs. Byen har kallenavnet «Kairos mor» fordi den var fødested til den andre fatimidekalifen Muhammed al-Qaim Bi-Amrillah, og hans dynasti grunnla etterhvert byen Kairo, og var det tidlige hovedkvarteret til hans far Ubayd Allah al-Mahdi Billah som grunnla Fatimide-kalifatet. Byen er et viktig senter for sekten nizari-ismailittene og fødested til dikteren Muhammed al-Maghut. Folketallet i byen er 66 724 (2004).[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Salamiyah er en eldgammel by som først ble kjent på babylonsk tid omkring 3500 f.Kr. Den var bosatt av sumerere omkring 3000 f.Kr., amoritter omkring 2400 f.Kr., arameere omkring 1500 f.Kr. og nabateere omkring 500 f.Kr. Byen ble ødelagt for første gang av assyrerne i år 720 f.Kr. Den ble gjenoppbygd og ble en del av Romerriket og regjert av kongefamilien Emesa, et romersk vasall-kongedømme, der de bygde den kjente Chmemisborgen over restene av en tidligere vulkan, 5 km nordvest for Salamiyah.

I bysantinsk tid eksisterte Salamiyah som et kristent senter med sin egen autokefal erkebiskop, før byen ble ødelagt for annen gang av en persisk invasjon av Syria under de bysantinsk-sassanidiske kriger av kommandanten Kisra Ibrawiz som la byen i grus. Byen ble bygd opp igjen i islamsk tid av Abdullah ibn Saleh ibn Ali al-Abassi, abbaside-guvernøren i det sørlige og sentrale Syria, i 754. Den ble bosatt av hashimitter under abbasidene og sønn av al-Abbasi, Muhammed ibn Abdullah ibn Saleh, gjorde byen til et viktig handelssenter.[2]

Ifølge de ismailittiske muslimer døde ders imam Isma'il ibn Jafar i byen, og ble gravlagt her på 700-tallet. Byen ble det hemmelige hovrdkvarter til ismailitterbevegelsen fra tidlig på 800-tallet frem til 902, og det var herfra det ble sendt ut misjonærer som preket ismailitterlære i forskjellige regioner. Det var fra Salamiyah at ismailitter-imamane i skjul styrte aktivitetene til sine disipler fra Nord-Afrika til Persia, Aserbajdsjan og Sentral-Asia. I følge motstridende fortellinger skal ismailitter-imamen, og den første fatimide-kalifen, Ubayd Allah al-Mahdi Billah, enten ha blitt født i Salamiyah eller kommet til byen i 882 fra Khuzistan (i dagens Iran) der han ble oppfostret av sin onkel Abul Shalaghlagh Hujjah (også kalt Lahiq) eller den åndelige leder for ismailittene i Salamiyah, som var en av tolv ismailittersamfunn på den tid. Soønn av Ubayd Allah, Muhammed al-Qaim Bi-Amrillah, ismailitter-imam og den andre fatimide-kalifen, ble født i Salamiyah sent på 800-tallet, og begge dro fra byen for å opprette fatimidestaten nord i Afrika tidlig på 900-tallet.

Etter at Abul Shalaghlagh døde i 899, oppstod det en strid mellom Salamiyah-ismailittene fordi det ikke lenger var mannlige arvinger og fordi han visstnok hadde utpekt nevøen sin, Ubayd Allah, som sin åndelige etterfølger, og lederen for ismailitter-bevegelsen i Salamiyah. Deretter oppstod det et skisma da Ubayd Allahs krevde lederskap for seg selv og sinne etterkommere. Hamdan Qarmat og 'Abdan, som tidligere kan ha drevet litt bort fra læren som ble spredt av lederne, innstilte sin støtte. Følgerne av Hamdan Qarmat ble etterhvvart kjent som karmatene, og etter at Ubayd Allah flyktet fra Salamiyah for å grunnlegge fatimide-staten i Nord-Afrika i 899, avviste karmatene legitimiteten til fatimidene. I 903 ble Salamiyah ødelagt for tredje gang av opprørske karmater.

Salamiyah er nevnt av historikere som en ganskes liten by på grunn av ødeleggingene karmater var ansvarlige for, frem til tidlig i den osmanske periode, da han var fraflyttet på grunn av stadige beduin-angrep. Salamiyah ble gjenoppbygd daå den osmanske sultan Abdul Hamid II gav tillatelse til dette ved en firman i juli 1849 til ismailitter ledet av Ismail bin Muhammed, ismailitt-amiren av Qadmus nord i Syria. Ismailitter fra Qadmus og Masyaf flyttet til den nybygde byen som først ble bosatt av bare seksten familier. Den siste store ismailitter-innflyttingen til Salamiyah skjedde i 1919.

Salamiyah er i dag de største senteret for ismailitter-muslimer i den arabiske verden. Levningene etter prins Aly Khan, far til den nåværende Nizari-ismailitt-imamen Aga Khan IV, er gravlagt i byen. Hovedkvarteret til det ismailske sjia-høyrådet i Syria ligger i byen, og det samme gjør mange Jama'at Khana. På midten av 1900-tallet ble Salamiyah mer religiøst mangfoldig og den første sunni-moskeen ble bygd. Senere ble til til omkring ti sunnimoskeer og sjiamuslimene hadde sin Ja'fari-moské. I dag er litt mer enn halvparten av innbyggjerene i byen ismailitter.[3]

I 1934 ble Muhammed Maghut, dikteren som har fått æren ab å innføre fri vers i arabisk poesi, født i Salamiyah.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Byen er et jordbrukssenter og økonomien er i stor grad basert på jordbruk. Mate er særdeles populært i Salamiyah og en drikk som er kulturelt viktig i sosiale sammenhenger.

Turistmål[rediger | rediger kilde]

  • En hammam med unik arkitektur, trolig fra Ajjubide-dynastiets tid, ligger i sentrum av byen, nær den store underjordiske og bysantinske cisternen som ble sagt å føre hele veien til Chmemisborgen. Det finnes også en mur fra det gamle bysantinske citadellet.
  • Borgen av romersk-gresk opphav
  • Murer, bygd opp av Imad ad-Din Zengi
  • al-Imam Ismail-moskéen, som en gong ble bygd som et gresk tempel for Zevs og senere omgjort til en kirke i bysantinsk tid.
  • Restrne av romerske kanaler benyttet innen jordbruket.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Salamyah folketal
  2. ^ Se Ya'qubi, sitert i le Strange, 1890, s. 528
  3. ^ Syria's diverse minorities, BBC, 9. desember 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]