Safranpannekake
Safranpannekake, eller gotlandsk pannekake (på gutamål: saffranspannkake, saffranspannkakå), er en gotlandsk dessert. Ingrediensene er grøtris, fløte, melk, sukker, egg, hakkede mandler og safran. Kaken bakes i en langpanne, og spises lun eller kald og serveres tradisjonelt med blåbringebærsyltetøy og krem.
Historie[rediger | rediger kilde]
Ovnbakte pannekaker var festmat og kjennes på Gotland siden 1700-tallet.[1] Festmat ble de i kraft av tilsetningen av fint mel og egg. På 1800-tallet ble det mere alminnelig med sukker i pannekakene, og også safran og rosiner. Safranpannekaker i den nåværende form (lavet av grøtris og bakt i ovnen) hører til kategorien av puddinger, som ble alminnelige desserter på 1800-tallet, da vedkomfyren gjorde det enklere å tilberede mat i ovnen. Safranpannekaken hadde særlig forbindelse med julen, da den ble lavet av rester av risengrøt, men på 1800- og 1900-tallet begynte man også å servere den på årsdager og ved brylluper og begravelser.[2] Syltetøyet som spises til pannekaken er også en skikk fra 1800-tallet, da sukkeret ble billigere, og syltetøy ble et meget populært tilbehør til desserter.
I dag vites det ikke om safranpannekaken er oppstått på Gotland eller om den er brakt til øya utefra. Safranpannekakens råvarer har røtter tilbake til middelalderens og renessansens tilsmakte og farvede risengrøt, som forekom i de høyere samfunnslag. Nettopp kombinasjonen av ris, mandler, safran og sukker gjorde retten meget eksklusiv, liksom safranbrød, som kjennes siden 1500-tallet. I den senere del av 1900-tallet er safranpannekaken blitt et velkjent turistsymbol for Gotland og serveres gjerne på sommeråpne turistrestauranter og i andre sammenhenger, hvor øyas lokale mat fremheves.
Referanser[rediger | rediger kilde]