Södertälje kanal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Södertälje Kanal
Södertälje Kanal
Södertälje sluse sett fra Mälarsiden
LandSverige Sverige
LänStockholms län
TypeSkipskanal
Lengde5,2 km
FraMälaren
TilSödertäljeleden
Høydeforskjellmax. 1,2 m
Antall sluser1
Byggeår1806-1819
Kapasitet
Skipslengde124 m
Skipsbredde17-18 m
Dypgående6,5-6,8 m
Fri seilingshøyde40,5 m
Trafikk
Antall fartøy12 000/år

Södertälje kanal
59°11′35″N 17°37′56″E

Södertälje kanal er en kanal som går gjennom byen Södertälje i Stockholms län i Sverige. Kanalen gir forbindelse fra Mälaren til Södertäljeleden i Østersjøen. Høydeforskjellen mellan Mälaren og havet er normalt 0,7 m. Kanalen har én sluse, som med en lengde på 135 meter og en bredde på 19,6 meter er den største i Norden.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Å gjøre vannveien gjennom Södertälje farbar har vært viktig helt siden vikingtiden. Så langt tilbake i tiden hadde dog ikke landhevningen ennå gjort eidet helt umulig for sjøfart, da man fortsatt kunne slepe båter over de grunneste partiene.

Veien gjennom kanalen i Södertälje har alltid vært den raskeste veien mellom Mälaren og havet om man kommer sørfra. Trafikken der var viktig for samfunnene Helgö (400-tallet til 700-tallet), Birka (700-tallet til 900-tallet) og Sigtuna (sent på 900-tallet og senere). Da kanalen mot slutten av vikingtiden (1000-tallet) var blitt alt for grunn til å slepe båter gjennom, laget man et slags rullebånd av stokker som man dro båtene på. Dette krevde imidlertid mye personell, og Södertälje har for en stor del vokst opp som et samfunn rundt kanalen.

På 1400-tallet satte Engelbrekt Engelbrektsson i gang enkelte arbeider med å rense opp og grave i kanalen. Arbeidet ble dog ikke avsluttet. Karl XI tok opp igjen arbeidet, og bygde en kanal mellom sjøen Maren i det sentrale Södertälje og Igelstaviken. Denne kanalen ble imidlertid svært dårlig vedlikeholdt og forfalt. Rester av den er dog fortsatt synlig på enkelte steder, spesielt delen mellom Scanias hovedkontor og Pershagen der det fortsatt finnes en åpen vannvei.

Mälarbron over kanalen. Under broklaffene ses restene av den tidligere slusen.

Det var til slutt mellom 1806 og 1819, under Erik Nordewalls ledelse, at kanalen fikk en sluse, og den ble dermed farbar hele veien fra Mälaren til Østersjøen.

Tidlig på 1900-tallet var kanalen imidlertid blitt alt for smal og kronglete for moderne fartøy, og mellom 1917 og 1924 ble kanalen gravd om på en i hovedsak ny strekning gjennom Södertäljeåsen, og den ble utstyrt med en ny sluse, som fortsatt er i bruk. Södertälje nya kanal ble innviet 17. november 1924 av Gustaf V, med prinsessene Ingeborg, Martha og prinsene Wilhelm og Eugen samt cirka 600 innbudte gjester til stede.[2] På 1970-tallet ble det gjennomført ytterligere bredd- og mudringsarbeider i kanalen.

Det finnes planer om utvidelse og opprusting av kanalen, som en del av det såkalte Mälarprojektet, og i 2013 ble Sjöfartsverket og Södertälje kommune enige om vilkårene for prosjektet.[3] Byggestart vil tidligst bli i 2014 og det beregnes en byggetid på tre år[4]

Jernbanebrua[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med byggingen av kanalen ble det også bygget en dobbeltsporet jernbanebru over kanalen. Brua ble åpnet for trafikk 1. oktober 1921, og var utstyrt med en klaff som veide 610 tonn. Lengden var 142,8 meter, klaffespennet var 33 meter og den frie åpningen over kanalen 24 meter. Den totale vekten var 770 tonn. Konstruktør og leverandør var AB Lindholmen-Motala, avd. Motala verkstad.[5]

Trafikk[rediger | rediger kilde]

Kanalen er tungt trafikkert, som den eneste forbindelsen mellom Mälaren og havet som kan ta skip. De viktigste havnene i Mälaren er Västerås og Köping, som er helt avhengige av Södertälje kanal for transport av industrigods. Store mengder oljeprodukter transporteres også gjennom kanalen på tankbåter, i hovedsak til et depot i Västerås.

Kanalen kan ta skip på opptil 124 meters lengde, 18 meters bredde og 6,5 meters dypgående (6,8 meter hvis bredden er under 17 meter). Med spesiell tillatelse kan imidlertid skip på opptil 135 meters lengde og 19 meters bredde passere. Største seilingshøyde i slusen er 42 meter, men en kraftlinje over kanalen lengre opp begrenser dette til 35 meter i praksis.[6]

Hvert år passerer ca. 3 000 lastefartøy, 9 000 fritidsbåter og et mindre antall passasjerbåter gjennom slusen. Rundt 4 millioner tonn gods fraktes årlig opp til havnene i Mälaren og rundt 1 million tonn gods i motsatt retning.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Södertälje kanal». Sjöfartsverket. 14. oktober 2013. Besøkt 10. januar 2014. 
  2. ^ Hvar 8 dag : illustreradt magasin, 26:e årgången [5 oktober 1924 - 27 september 1925], D F Bonnier, Göteborg 1925, s. 121
  3. ^ ««Södertälje kanal rustas upp»». Sjöfartstidningen. 30. september 2013. Besøkt 10. januar 2014. 
  4. ^ ««Södertälje kritiskt mot Mälarprojektet»». Sjöfartstidningen. 26. april 2013. Besøkt 10. januar 2014. 
  5. ^ Hvar 8 dag - illustreradt magasin 1921-1922, Bonniers tryckeri, Göteborg 1922 s.43
  6. ^ «Fartygsstorlekar genom Södertälje Kanal». Sjöfartsverket. 15. mai 2012. Besøkt 10. januar 2014. 
  7. ^ «Kuriosa om Södertälje kanal». Sjöfartsverket. 24. januar 2005. Arkivert fra originalen 9. februar 2014. Besøkt 10. januar 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Roselius, Magnus: «Livsnerv och tapphål för Mälardalen». I: Kanaler : Svenska turistföreningens årsbok, 1995 (Stockholm, 1994)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata