Runebomma til Graan
Runebomma til Graan er en samisk runebomme fra Lycksele i Västerbottens län i Sverige. Den er den eldste kjente runebommen fra Lycksele; den ble registrert 4. desember 1688, og er sannsynligvis eldre. Den er en av åtte bevarte runebommer fra Lycksele. To av dem ble registrert i henholdsvis 1723 og 1725, fem trommer mangler datering, mens den åttende er kategorisert som falsk.
Tromma stammer fra umesamisk område, og de to siste eierne — den evangelisk-lutherske presten Olaus Stephani Graan (d. 1690) og sønnen Christoffer Graan (f. 1662), snakket umesamisk. Den er ei rammetromme / spontromme (Gievrie) av sørsamisk type,[1][2] med symboler for reingjerdet, gamme, njalla, mødregudinnene og det rombeformede solsymbolet i midten.
Tromma ble beskrevet av etnografen Ernst Manker (1893–1972) i 1950, og har på mange måter likhetstrekk med den norske Folldalstromma.
Tromma ble 4. desember 1688 innlevert på Kungliga Antiquitets Collegium i Stockholm. Den 27. mai 2014 ble den tilbakeført, etter nesten 326 år, og forvaltes nå av Skogs- og samemuséet i Lycksele.
Trommas historie[rediger | rediger kilde]
Den nest siste eieren var presten Olaus Stephani Graan (d. 1690). Han må ikke forveksles med navnebroren Olaus Stephani Graan (1618–1689). Begge var evangelisk-lutherske prester, begge hadde stillingen kyrkoherde (sogneprest), begge var sentrale i samisk historie og begge levde omtrent samtidig. Eieren av runetromma var imidlertid kyrkoherde i Lycksele församling, mens navnebroren var kyrkoherde i Piteå landsforsamling.[1]
En inskripsjon på trommas ramme lyder «1688 Den 4 Decemb förährat af F. Chr. Gr.»; den ble donert til Kungliga Antiquitets Collegium i Stockholm. Den ene av de to sønnene til Olaus Stephani Graan var Christoffer Graan (f. 1662), men det forklarer likevel ikke bokstaven «F.». Sønnen deltok i en militær kampanje i Grevskapet Holland i De forente Nederlandene i 1688, og hadde mulighet til å levere tromma i Stockholm på sin vei dit. Gjennom en skriftanalyse, fant Ernst Manker det sannsynlig at teksten var skrevet av faren og ikke sønnen. Derfor er det mulig at «F.» står for «far».[1]
Presten Olaus Graan gjemte unna tromma på 1600-tallet da den svenske staten bestemte at alle samer skulle tvinges til å bli kristne, og alle samiske trommer skulle brennes. Den 27. mai 2014 ble den tilbakeført, etter nesten 326 år, og forvaltes nå av Skogs- og samemuséet i Lycksele.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Old Norse (Old.no). A South Sámi drum, annotated by Olaus Stephani Graan c. 1688. old.no.
- ^ Old Norse (Old.no). Type, origin and location of all surviving Sámi drums. old.no.
- ^ Kuhmunen (2014)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kuhmunen, Merethe (27. mai 2014). «Samisk trumma åter i Lycksele». Sveriges radio.
- Old Norse (Old.no). Sámi drums. old.no.