Máttaráhkká

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Paulsens tromme fra 1691. Anders forklarte selv av de to figurene til venstre i tredje rad var «St. Anna, Marias søster (sic), som bistår barselkvinner, og Maria (Jumal Enne eller Jumal Ache), Jesu mor og Guds kvinne, som hjelper barselkvinner». Ernst Manker tolker imidlertid disse to figurene som Máttaráhkká (til venstre), og hennes datter, fødselsgudinnen Sáráhkká (til høyre); gudinner som har samme beskytterrolle overfor gravide og fødende som Anna og Maria har i kristen tradisjon.[1][2]. Håkan Rydving har i flere arbeider drøftet spørsmålet om «kristen» eller «samisk» tolkning av trommenes motiver.

Máttaráhkká er en modergudinne i samisk religion. Sammen med sine tre døtre Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká spiller hun en sentral rolle i fosterets tilblivelse, svangerskap og fødsel.

Navnet er dannet av de to samiske ordene «ahka»/«akka» – som betyr gammel kvinne, kone eller bestemor; og «Mattar» som betyr jord, røtter eller opprinnelse. Deler av gulvet i gammen kalles også «mattar» i alle samiske språk, det er den delen av gulvet som er nærmest veggen.[3]

Ifølge samisk tro var det høyguden Raedienaehtjie som skapte menneskenes sjel, mens Máttaráhkká ga legeme til de nye menneskene. Hun ga menneskebarnet videre til sin datter, fødselsgudinnen Sáráhkká, som plasserte fosteret i morslivet, og beskyttet kvinnene under svangerskapet. Juoksáhkká var buemoren (av juoksa – «bue») og kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret; man trodde at alle foster opprinnelig var av hunkjønn, og at et offer til Juoksáhkká kunne sørge for at man fikk guttebarn. [4][5][6]

Disse fire guddommene er i hovedsak knyttet til den kvinnelige sfæren, selv om fruktbarhetsgudinnen Sáráhkká også ble dyrket av menn. Selv om de fleste samiske guddommene var abstrakte, uten materielle manifestasjoner, skal det ha vært vanlig at samiske kvinner hadde et sett med dukker, som regel tøydukker, som representerte de fire mødregudinnene. Dukkene ble laget av mor eller bestemor, som en beskyttelse, og som et symbol på at kvinnens egen slekt var til stede i gammen, når en nygift kvinne hadde flyttet til sin ektemanns og svigerfamilies bosted.[3][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ernst Manker. Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie. 2 bind. 1938 og 1950. Her sitert etter Mebius.
  2. ^ Hans Mebius. Bissie, studier i samisk religionshistoria. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-050. Side 45–48
  3. ^ a b Louise Bäckman. «The Akkas, a study of four goddesses in the religion of the Saami (lapps)». I: Current progress in the methodology of the science of religions. Redigert av W. Tyloch. 1984; side 31–39. Warsawa. Opptrykt i L. Bäckman, Studier i samisk religion; side 107-116. Stockholms universitet, 2013.
  4. ^ Gudavärlden; samer.se
  5. ^ Samisk religion i Store norske leksikon
  6. ^ Margrethe Løøv (2012) Samisk religion; religioner.no
  7. ^ Rank, Gustav (1955). Lapp female deities of the Madder-akka group. Studia septentronalia; 6. Aschehoug. s. 64-65.