Rorbu
Rorbu er en sesongbolig for fiskere, gjerne lokalisert til et fiskevær. Rorbuer var særlig viktige den gang da fisket ble drevet fra åpne båter, og fiskebåten ikke hadde plass til også å brukes som bolig. Til ei rorbu hørte sengeplasser for et båtlag, plass til matlaging og rom for å lagre alt nødvendig av redskap og annet utstyr. Rorbua var plassert på land, men nær ved sjøen. Det var viktig at utstyr kunne løftes rett fra båten og inn i hus.
Rorbuer brukes fremdeles i dag av sjarkfiskere som deltar i Lofotfisket.
Rorbuene i fiskeværa kunne tilhøre fiskerne selv, eller de kunne tilhøre væreieren.
Rorbuer og fiskevær var knyttet til de store regelmessige sesongfiskeriene, først og fremst til fisket etter skrei fra Sunnmøre og nordover.
Rorbu er et nordnorsk begrep for en sesongbolig for tilreisende fiskere. På Romsdalskysten eksisterer det samme fenomenet i fiskeværa, men sesongboligene gikk under betegnelsen fiskarstove. I Hordaland ble betegnelsen fjæremannshus brukt, og i innlandet finnes fiskebuer ved enkelte innsjøer, bl.a. Femunden.
Rorbua blir turistanlegg
I dag tilbys mange steder rorbuferie i «rorbuer» med høy standard, moderniserte eller nybygde, enkeltstående eller samlet i større turistanlegg. Standarden i noen av disse tilsvarer vanlig hotellstandard: Flislagte bad, toalett, kjøkken, peis, flatskjerm. Likheten med de opprinnelige rorbuene er først og fremst beliggenheten og eksteriøret med karakteristisk plassering på peler helt nede i fjæra.
Betegnelsen rorbu er i dag velkjent over hele kysten, langt ut over der begrepet opprinnelig hørte hjemme. Reiselivsfolk har etablert tilbud om rorbuferie på steder langt sør for der rorbuer var et historisk fenomen.
